koke en frosk

Vigselstriden: koke en frosk

 

koke en frosk er en metafor med et enkelt budskap: Legger du en frosk i kokende vann, vil den straks hoppe ut. Tar du derimot frosken oppi en gryte med kaldt vann, og skrur varmen forsiktig p, vil du klare koke frosken. Den gradvise oppvarmingen er farligst, fordi da reagerer ikke frosken p endringene. Det som gjelder for frosker kan ogs gjelde for oss mennesker. Gradvise endringer i en unsket eller farlig retning, er vanskeligere motst fordi de skjer nrmest ubemerket. Nesten som med frosken, kan vi fortsette leve vre liv uten vite at gryten er satt p kok!

 

Har du hrt historien om gryten med de hundre froskene? De hadde lenge et godt liv, gryten var romslig og vannet akkurat passe varmt. I gryta hadde slekter flgt slekters gang og mange kjente en sterk lojalitet til nettopp denne gryten. verst, godt synlig for alle, hadde eieren av froskene skrevet: Skru aldri p komfyren. Dersom temperaturen stiger, hopp straks ut!

 

Det utenkelige hadde n skjedd. En liten gruppe frosker, med sttte fra flertallet, hadde skrudd plata p! Noen hpet at alt skulle forbli som fr. De trstet seg med at de ikke kunne kjenne noen forskjell, s det ble sikkert ikke s ille! Andre var begeistret for utviklingen, n skulle gryten bli et varmere og mer inkluderende fellesskap! Noen f frosker hoppet straks over grytekanten og forsvant. Deres handling fikk det til koke i gryten For noen frosker, tenker de bare p seg selv, og lar oss andre bli igjen? Var kanskje ikke gryten god nok for dem?

 

I begynnelsen var det stor uro og mange vurderte hoppe. Flere frosker talte hylytt imot utviklingen og advarte: Dette vil f konsekvenser! En kort stund holdt de p, men ettersom temperaturen steg og de fortsatt befant seg i gryten, ble de utmattet og mindre hylytte. Andre sluttet seg sammen i ulike froskenettverk. Her skulle de holde hverandre ansvarlige, slik at de alltid talte imot oppvarmingen, samme hvor de befant seg i gryten! Andre skaffet seg noen mindre gryter som flt rundt oppi den store. Disse sm grytene, skulle gi alle som av samvittighetsgrunner ikke kunne vre med p oppvarmingen, et alternativ til den store gryten!

 

Noen ble vrende fordi de hadde barn som ikke ville hoppe ut. Barna hadde viktige oppgaver utfre blant froskene. De kunne ikke svikte alle dem som var s  avhengige av deres hjelp. Da kunne vel ikke foreldrene forlate sine egne barn og barnebarn? Andre lot vre hoppe fordi det ikke var deres ansvar at temperaturen steg. Noen frosker ble vrende fordi gryten gav dem en s unik mulighet til n andre frosker. De forble i hp om lokke andre til hoppe oppi gryten! Atter andre holdt seg i ro, fordi de tenkte at utviklingen snart ville snu: Det blir nok bare litt varmere, sa de oppmuntrende til hverandre

 

Det som holdt alle potensielle hoppere p plass, var alt som en stadig hpet og ventet p. Noen hadde store forhpninger til hva nettverket kunne utrette. Andre igjen satte sitt hp til de sm grytene. Flere trodde at eieren snart ville ta strmmen. Noen ventet bare p at en av storfroskene skulle hoppe frst, s skulle de flge etter! Andre trodde at de ved neste valg skulle f flertall for skru av komfyren! Da var det jo uansvarlig hoppe ut n! Slik gikk tiden, den ene ventet p den andre. Froskene satte stadig sitt hp til noe nytt.

 

Ettersom temperaturen steg, senket roen seg i den store gryten. Riktignok stusset mange p at det ikke lenger kom nye rumpetroll. Det varme vannet tok knekken p eggene, men at dette var et forbigende problem var det bred enighet om. Uten at froskene merket det, ble vannet glovarmt. Det begynte bli uutholdelig i smgrytene, som n fungerte som stekepanner. Her forkte man kjle seg ned, ved se inn av det vann, man tidligere hadde vrt s opptatt av beskytte seg imot. For en tid kjentes det bedre. Da det begynte vise seg enkelte bobler i vannet fattet noen alvoret: Vi m komme oss ut n, for vi er i ferd med bli kokt levende!

 

Det store flertallet brydde seg ikke det minste om deres rop. De nt roen, varmen og enheten i vannet. Et titals frosker gjorde et forsk p hoppe ut av gryta. Men svekket av varmen greide de ikke n over kanten. Med hjerteskjrende kvakk skled de ned i det snart kokende vannet. Hvorfor hoppet vi ikke fr?  Det gikk ikke lang tid fr det varme vannet hadde sltt ut alle froskene. De flt viljelst rundt, langt inne i drmmeland, idet gryta kom p kok.

 

Og hva skjedde med de f som hoppet ut? Jo, sorgfulle p egne og andres vegne beveget de seg bort fra gryten. De kjente seg ensomme og forlatt, men alvoret drev dem videre. I en rolig bekk fant de sitt nye hjem. Her ble tusenvis av egg lagt. Slik gikk det til at noen f som handlet selv om andre lo ble til flere, mange flere, enn alle som overs advarselen og holdt seg i ro!

 

Bestilling og nedlastning av heftet "Bibelen eller biskopene?"

Pris for heftet:

1 stk 15 kr, pluss frakt.

5 stk 50 kr pluss frakt.

Over 10 stk: 8 kr pr stk, pluss frakt 

Bestillinger sendes til epost: solve (a) kleppstasjon . no

 

Hefte kan lastes ned her: Vigselstriden

Tid for oppbrudd?

Tid for oppbrudd?

 

I disse dager kjemper flere med sprsmlet: Skal jeg forlate Den norske kirke? Meningene er delte og usikkerheten stor. Argumenter veies for og imot og man blir dradd i ulike retninger. Noen opplever stor uro: Gjr jeg det som er rett? Hva sier Bibelen?

 

Nr Gud kaller til oppbrudd

G ikke under fremmed k sammen med slike som ikke tror. For hva har rettferd med urett gjre, og hva har lys til felles med mrke? Derfor sier Herren: Dra bort fra de, rr ikke noe urent. Da vil jeg ta imot dere. 2. Kor. 6:14a,17

 

Her advares vi mot g inn under et fremmed k. Bildet her er hentet fra jordbruket. Det var vanlig sette to okser under samme k. Dobbeltket gjorde at oksene drog plogen sammen og holdt samme retning og fart. Som kristne er vi under Jesus sitt k, jfr. Matt. 11:28ff. ket er Hans ord og lre. Det er vi forpliktet p, det gir kurs og retning for livet. Derfor kan vi ikke g i tospann med en fremmed lre som bryter med Kristi lre.

Er ikke kompromissvedtaket i vigselstriden et fremmed k som blir lagt p vre skuldre? Her forenes tro med vantro, sannhet med lgn, Kristus med det som str Kristus imot. Hvordan kan vi forenes under et k som bde vil fastholde og forkaste Kristi ord?

Kirkeledelsen mener vi kan leve godt med to ulike syn. Men dersom vi godtar kompromisset har vi ikke da godtatt et fremmed k? Kursen er da satt, med tiden vil vi bli frt langs veier vi ikke nsker g. Slik virker ket.

 

Fra himmelen hrte jeg en annen stemme: Dra bort fra henne, mitt folk. S dere ikke blir medskyldige i hennes synder og ikke rammet av hennes plager. penb. 18:4

 

Disse ordene er talt for hjelpe oss til oppbrudd nr fortsatt samliv vil gjre oss medskyldige i  hennes synder. Kallet til dra bort, er talt i en situasjon hvor Guds dom snart vil ramme Babylon. Denne byen str her som uttrykk for den verden, det tankesett og levesett, de verdier og den vei ? som str Gud imot og er under Hans dom. Er dette ordet aktuelt inn i vr situasjon? Vil fortsatt samliv gjre oss delaktige i det tankesettet og de verdiene som n vinner frem i kirken? Kan vi bli regnet som medskyldige i det som n skjer, selv om vi reserverer oss mot utviklingen?

 

 

Finnes det gode grunner for bli?

Er kirkens store konfirmantkull, hye dpstall og tette kontakt med lokalsamfunnet gode grunner for bli vrende? Gr Norge glipp av evangeliet dersom vi ikke benytter Dnk som prekestol? Slike og lignende tanker er ikke avgjrende grunner for bli vrende. Sprsmlet blir heller: Er det mulig forbli i kirken uten bli medskyldig i utviklingen? Er det mulig skape et brudd  med Kirken uten g ut av den? Gr det an vre i kirken men ikke av kirken, slik man er kalt til vre i verden men ikke av verden?, jfr Joh. 17. Uten et brudd med kompromisset og den nye lren er det over tid svrt vanskelig st i kirken uten bli pvirket av utviklingen, og delaktig i den.

 

Bryt opp mitt folk

Vi er n i en situasjon hvor det er fristende holde lav profil og vente p bedre tider for kirke og folk. Kan vi ikke bare la vigselstriden ligge og heller g videre med alt det gode arbeidet? Kan vi unng det konfliktfylte og heller konsentrere seg om det viktigste: Forkynne evangeliet og vise mennesker Guds kjrlighet? P den annen side, nr vr tro og Guds ord blir angrepet kan vi da overse det og late som om ingenting har hendt? Vinner vi seier gjennom passivitet og resignasjon?

Samme hvor veien gr videre, kaller Gud oss til bryte med det fremmede ket som kirkelederne ber oss g inn under. La oss bryte opp fra kompromisset og den teologi som gr imot Guds ord!                 

                                  

Mine kjre! Jeg har hatt ett inderlig nske om skrive til dere om den frelse som vi har sammen. Men n ser jeg meg tvunget til sende dere noen formanende ord om kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige. Jud v 3

 

Frykte og Elske Herren?

Frykte og Elske Herren?

 

Gudsfrykt gr som en rd trd gjennom Bibelen. De menneskene som lever i et nrt vennskap med Gud, lever ogs i gudsfrykt. Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham fr de rettledning. Sal 25:14. Hvem har Herren fortrolig fellesskap med? Hvem fr del i Guds tanker og planer? De som frykter Ham!

I Bibelen hrer nrhet og fortrolighet sammen med refrykt og respekt i mte med Gud. Abraham, Guds venn, vandret i gudsfrykt, Om Noa str det at han bygde arken med gudsfrykt, Daniel havnet i lvehulen fordi han fryktet og elsket Gud. Alle Guds menn og kvinner som har levd i et nrt og fortrolig fellesskap med Gud har levd i gudsfrykt. Bibelen sier: Jag etter gudsfrykt, v deg heller i gudsfrykt, vis alltid iver for gudsfrykt. 1. tim 6:11, 1. tim 4:7, ordspr. 23:17

 

Hva er Gudsfrykt?

Men er vi ikke frelst ifra frykt? Jo, nr et menneske blir en kristen, driver Guds fullkomne kjrlighet frykten for Guds dom og straff ut. Nr et menneske blir fdt p ny tar Guds Hellige nd bolig i det. Han skaper en ny frykt i vre hjerter. Det er nden som gir kunnskap om Herren, og frykt for han. Jesaja 11:2. Gudsfrykt er en reaksjon p at Gud kommer nr og penbarer seg som Hellig og Kjrlig. Nr vi i Bibelen blir kjent med Guds vrede mot synd og Hans grenselse kjrlighet til synderen er vr respons gudsfrykt.

 

Dette er ikke en frykt som fr oss til gjemme oss for Gud eller skjule vr synd. Nei, gudsfrykt fr oss til ske Hans nrhet. Det er en frykt fdt i og ut av kjrlighetsfellesskapet med Gud. Gudsfrykten skaper en lengsel i vre hjerter etter re Gud med vre liv og leve i samsvar med Hans vilje. Den er uroen eller redselen i vre hjerter for gjre vr himmelske Far imot, vre ulydige eller gi han sorg med vre liv og vr oppfrsel.

 

Frykt er i mange situasjoner en ndvendig og sunn reaksjon. Nr vi str ved kanten av et stup, er det bra med redsel for ta et skritt i feil retning. dra p fisketur i full storm er ufornuftig, skitur p fjellet med orkan i kastene er dumhet. Respekt for naturkreftene kan i mange tilfeller berge liv. Ogs i mte med dyr er frykt og respekt ndvendig. Et lvebrl varsler fare, og en okse med krummet nakke er ikke til spke med.

 

I mte med skaperverket viser vi respekt og frykt. Det er i mange situasjoner ndvendig for berge liv og helse. Hvordan mter vi Skaperen? Er det fornuftig vre redd for g over de grenser Han har satt? Er det mer grunn til skjelve for Hans ord enn for lvebrl?

 

Mangel p Gudsfrykt

I vre dager rives Bibelen fra hverandre. Dette viser vr mangel p gudsfrykt. Guds bud og skaperordninger forkastes nr disse oppleves som hemmende eller utgtt p dato. Jesus er for tiden p billigsalg. En redigert utgave presenteres i hp om lokke mennesker til tro. Det tales lite om  synd, omvendelse, dom og Guds hellighet. Moderne forkynnelse lyder omtrent som dette: Kom igjen, Jesus er din venn. Begynn tro, det koster ikke noe. Ta det med ro, Gud er god! Forsker vi f mennesker til akseptere Jesus ved bare gi dem litt av sannheten?

Dersom Jesus bare er din kompis og kamerat og ikke tar det s nye med synd, ja da m du sprre deg selv om du lever sammen med Bibelens Jesus. Han er en Hellig Herre, kongenes konge, veldig Gud og majestet. Han er omgitt av herlighet og blir uavbrutt tilbedt i himmelen. Jesus er elsket og fryktet av alle som har lrt han kjenne. Han er vr bror og bestevenn, et sant menneske. Men Han er ogs vr Gud, s uendelig opphyd og annerledes enn oss.

Jesus snakket selv om gudsfrykt:

Til dere, mine venner sier jeg: Vr ikke redd for dem som slr kroppen i hjel, men siden ikke kan gjre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan sl ihjel og siden kaste i helvete. Ja jeg sier dere: det er ham dere skal frykte. Lukas 12:4-5

Jesus vil ikke at hans venner skal frykte andre mennesker eller djevelen. Jesus vil at vi skal frykte Gud, den allmektige, Han som rr over liv og dd, himmel og helvete.

Gud er ikke en koselig gammel  bestefar som svever rundt p himmelens skyer. Han er den allmektige, universets Herre. Vi str i fare for gjre Gud s alminnelig, s ufarlig, ja s lite annerledes, at det er lite som minner om Bibelens Gud som vi skal frykte og elske. Nr Gudsfrykten er borte fr vi en kristendom uten omvendelse og oppgjr, uten kors og helliggjrelse, uten dom og to utganger p livet.

I livet som kristen lever takknemlighet og kjrlighet side om side med refrykt og respekt.

Derfor siden vi har et urokkelig rike, s la oss vre takknemlige og med takk gjre vr tjeneste i gudsfrykt og refrykt, slik Gud vil. For vr Gud er en fortrende ild. Hebr. 12:28-29

 

Lever du i Gudsfrykt?

Gudsfrykt skaper ikke kuede og feige mennesker. Hellig frykt skaper modige og fryktlse menn og kvinner som vger st opp for Gud. Om Jesus str det at han hadde sin glede i frykten for Herren. Jes. 11:3. Dersom Gud fr sin vei med oss skal vi ogs ha vr glede i frykten for Ham.

 

Guds bud og vilje er i vre dager under kraftige angrep. Kirkeledelsen har med sitt liturgivedtak gjort opprr mot Gud. Skal vi bli stende fast i Guds vilje trenger vi leve i gudsfrykt. I generasjoner har vi under gudstjenesten bedt: For Jesus Kristi skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg frykte og elske deg alene. La oss be om gudsfrykt og la oss ve oss i leve gudfryktige liv, slik at vi tar valg i lys av hvem Gud er og hva Han har sagt. Da betyr ett ord fra Gud mer enn 1000 nsker fra mennesker!

Frykt for Herren er opphavet til visdom, kjenne den hellige er forstand. Ordspr  9:10

Vger vi utfordre Herren?

Vger vi utfordre Herren?

 

Vigselsvedtaket er et opprr mot Guds bud. Vger vi vre med p det? Forelpig ser det  lovende ut for opprrerne. De har bred sttte i folket og selv de som er imot synes godta utviklingen.

Men hva tenker Gud? Er Han innstilt p overbrenhet og samarbeid? Vil Han godta et annet syn ved siden av sitt eget? Eller vil Gud kanskje g i seg selv og erkjenne at det budet som n blir vraket var for strengt og avleggs? Vil Han akseptere vre avsatt som Herre i eget hus, og tenke at det viktigste n er bevare arbeidsro og god stemning i de helliges samfunn?

 

Paulus skriver: La oss ikke utfordre Herren! 1 Kor 10:9. Israels vandring i rkenen beskrives her som et advarende eksempel for oss. Svrt mange av de som ble frelst ut av Egypt, ble senere forkastet av Gud. Dette skjedde fordi de underveis utfordret Herren og gjorde opprr mot Hans bud. Vger vi flge i deres fotspor? Vger vi utfordre Herren?

 

Er vi sterkere enn Han?

Etter at Paulus har skildret Guds handlemte mot Israel i rkenen, skriver han: Eller vger vi i vekke hans vrede? Er vi sterkere enn han? 1 Kor 10:22                                                          

Tror vi at Gud vil handle helt annerledes mot oss enn det hvert eneste eksempel i Bibelen viser? Sa Gud til Adam og Eva: Jeg er skikkelig skuffet over dere, men dere skal f bli i hagen! Eller sa Gud til Korah og de andre opprrerne: S flott at dere har egne meninger og vger g imot mitt ord! Selvsagt skal dere f de samme oppgavene som Moses og Aron! Nr Gud s gullkalven utbrt han da: S kreativt og fint utfrt arbeid! Den kan vi bruke i gudstjenesten sammen med lovtavlene!   Nei, Adam og Eva ble jaget ut av hagen, jorden pnet seg slukte Korah og de som fulgte han og gullkalven ble knust. Dette er skrevet til veiledning for oss, slik at vi ikke skal vge utfordre Herren!

 

Jeg er redd  mange tror lgntanken som sier: Gud vil ikke straffe! Bare se hvor godt alt gr, hvor mye bra arbeid vi har! Gud vil aldri gi slipp p alt dette, han vil ikke dmme oss. Nei han vil velsigne oss slik at vi blir til velsignelse!  Dette hres jo forlokkende ut, og ting er allerede i ferd med g seg til. Selv bibeltro bedehusfolk sitter rolig i kirkebenkene, s da har vel Gud ogs forsont seg med utviklingen?

 

Tror vi Gud tenker slik: Ikke s farlig om de har forkastet ett av mine bud, jeg har jo ni igjen!

De bibelske historiene nevnt ovenfor, og mange flere, taler svrt tydelig om dette: Gud tenker ikke slik. Han holder oss ansvarlige og vil dmme. Vger vi vekke hans vrede? Er vi sterkere enn Han?

 

Hvordan vger vi?

Mange er med p opprret, fordi de ikke regner seg som medansvarlige for det som skjer. De konservative biskopene hadde i egne yne ikke noe annet valg enn stemme for det de egentlig var imot, for det ville uansett gtt slik! De gjorde det for bevare enheten og for sikre sann tro et rom i kirken! Landets konservative proster vil bare gjre jobben sin! Med den strste frimodighet skal de legge til rette slik at alle fr den seremonien de har krav p! Vi flger bare ordre. Dersom ikke vi gjr det, s vil noen andre gjre det! Slik lyder unnskyldningene. Vil Gud godta den forklaringen?

Flere hundre prester er teologiske motstandere av opprret, men vil de i praksis gjre motstand? Vil de godta ledelsens befaling om ikke bruke de sterke ordene slik at ord som vranglre, synd, opprr og splittelse strykes fra vokabularet? Fr menighetene de vokter noen advarsel? Blir de i stedet villedet av de bibeltro prestene fordi deres rolige tilstedevrelse gir inntrykk av at situasjonen vi befinner oss i er ufarlig?  Forkynner de i praksis fred, fred, nr de i stedet skulle ropt fare, fare?

Hva med oss vanlige kristne, uten prestekjole og bispedrakt? Kan vi holdes medansvarlige for kirkeopprret? Vil Gud forst dersom vi uten gjre motstand lar vre barn og barnebarn bli gjennomtrengt av surdeigen som n fr ligge i kirken? Tar vi sjansen p at kommende generasjoner skal bli dradd inn i et opprr mot Gud, fordi vi selv ikke ville lage brk og f problemer med mennesker? Str vi i fare for bli delaktige i opprret dersom vi passivt forblir i kirken og resignerer for utviklingen?

Noen forlanger skriften p veggen fr de vil foreta seg noe. De holder seg i ro og overser alle varsellamper som blinker rdt i Skriften.

 

Vger vi i vekke hans vrede? Vger vi satse alt p at Gud ikke vil gjre med oss etter sitt ord?  Tror vi mer p ekspertenes meninger enn p Bibelens advarende eksempler? Dersom Bibelen er sann, har ledelsen i Dnk utfordret Gud og vakt hans vrede. Mange str i fare for bli dratt med i opprret. Situasjonen vi befinner oss i er konfliktfylt. Ingen av oss kan unng vanskeligheter, men vi m velge hvem vi vil st i konflikt med. Hvem vil vi trosse, Gud eller mennesker? (Lesetips Judasbrev og 1 Kor 10:1-22)

 

 

Svar til prost Tjemslands kronikk

Forlate Kirken?

Etter ha lest Prostens kronikk Forlate den norske kirke? sitter jeg igjen med en del sprsml. Hans hovedbudskap er klart: Bli vrende i kirken. Prosten forsikrer om sin Bibeltroskap og vil st for hele Guds ord, men dette synes gjelde mest for de sannheter som ikke er konfliktskapende. Ansvaret for splittelse og konflikt plasseres hos de som bruker de sterke ordene og eventuelt melder seg ut. Er det de utmeldte som er skyld i vanskelighetene eller er det ny liturgi uten Bibelsk forankring som splitter kirken?  Det er ogs uklart for meg om Tjemsland mener at kirken m bekrefte menneskers liv og samlivsformer for at de skal kjenne seg velkomne. Skal alt i vre liv bekreftes av kirkens lre fr Gud liten mulighet til forme vre liv til sin re! Jeg tror Kirken er inkluderende og varm nettopp gjennom konfrontere vre liv med Guds sannheter og Hans kjrlighet.

Jeg sier amen til prostens bekjennelse av Jesus som Kirkens sentrum. Men dette str ikke i konflikt med grensene, Guds bud og vilje. Et sentrum finnes bare der det er en ramme. Angrep p Guds bud, er ogs angrep p kirkens sentrum. Grensene leder oss til sentrum!

Prosten pberoper seg st i en tradisjon av mdre og fedre som har sttt grunnfestet i Bibelen, gtt i forbnn for en ufullkommen kirke og tjent trofast i sine lokale menigheter gjennom alle vanskeligheter. N ber han oss gjre det samme. Problemet i Tjemslands resonnement er at den historiske tradisjonen han hevder representere, alltid har bekjent at: sidestille hetrofile ekteskap med homofilt samliv er kirkesplittende vranglre. De som har kjempet troens kamp fr ville ikke godtatt det kirkelige kompromiss som Tjemsland n ber oss falle til ro i.

Helhetsinntrykket av kronikken er at Tjemsland oppriktig forsker favne alle. Han har et bibelsk syn p ekteskapet, men med en viss pning for bekreftelse av andre ordnede samliv. Han synes mene at situasjonen bde er dypt alvorlig, men samtidig er den uproblematisk og gir ingen grunn til uro! Konservativ, men egentlig pen for det meste viss jeg tror det tjener til min nestes beste er en romslig oppsummering. Etter ha lest kronikken er jeg usikker p hva Prosten egentlig str for, men i stedet for gi et motsvar til hans pstander vil jeg stille et sprsml: Er utviklingen i DnK brekraftig?

Brekraftig Utvikling?

FNs definisjon p brekraftig utvikling lyder slik: Utvikling som imtekommer dagens behov uten delegge mulighetene for at kommende generasjoner skal f dekket sine behov. Forvalter vi som kirke Guds ord p en slik mte at det dekker vr generasjons behov uten delegge for kommende generasjoner? Fr Bibelske sannheter mer og mer prege vre valg og verdier, eller er vi inne i en negativ utvikling, hvor Bibelen spiller stadig mindre rolle for vre oppfatninger og avgjrelser? Jeg kan ikke se at utviklingen i Dnk kan bli brekraftig, uten en radikal endring av vr holdning til Bibelens autoritet.


Bre god frukt = Brekraftig utvikling

Det er en sannhet i Bibelen og i skaperverket at et hvert tre brer frukt etter sitt slag. Et godt tre, brer god frukt og et drlig tre brer drlig frukt Matt 7:17. Derfor kan vi ikke forvente Bibeltroskap som frukt av Bibelfornektelse eller fornyelse som frukt av forfall. Hvilken mulighet har vi til bre god frukt i dagens kirkevirkelighet? Vi kan bruke Salme 1 som tolkningsnkkel: Salige er den som ikke flger ugudelige menneskers rd og ikke slr inn p synderes vei, eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner p den dag og natt. Han er lik et tre plantet ved bekker med rennende vann, det gir sin frukt i rette tid, og lvet visner ikke p det. Alt det han gjr skal lykkes for han.

For bre frukt m vi bde grunne p Guds ord og bryte fellesskapet med spottere. Vi m velge mellom flge ugudelige menneskers rd eller flge Guds lov. Valget vi gjr her, avgjr hvilke frukter vi brer.                                                  

Tragedien i dagens situasjon er at vi lenge har forskt holde fast bde p Guds ord og p fellesskapet med mennesker som gir oss ugudelige rd. Da forsvinner vr Bibeltroskap midt i all vr Bibellesning. Kompromissforslaget i vigselstriden er et eksempel p dette. Her skal Bibelbekjennelse leve sammen med Bibelfornektelse. De som vil flge Guds ord skal sitte i rd og styre sammen med de som fornekter det Gud har sagt. Resultatet gir seg selv.

Konklusjon
Dagens linje med tilpasning og kompromiss er ikke brekraftig forvaltning av Guds ord. Uten en radikal endring er det vanskelig se at dagens utvikling vil bre Bibeltroskap og ndelig fornyelse som frukt. Det er ndvendig gjre et brudd med teologi og lre som angriper fundamentale sannheter i Bibelen. Trofasthet mot Guds ord og vr ndelige arv er ikke bite i seg alt, men vre radikal i sin etterflgelse av Ordet i dag.

Er utviklingen i Dnk brekraftig? Kan vi anbefale vre ungdommer ske tjeneste som prester, diakoner og kateketer i et kirkelandskap hvor det ikke lenger finnes noen absolutter og hvor hver og n m finne sin egen sannhet?

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal f det. For ved dette blir min Far ret, at dere brer mye frukt og blir mine disipler. Joh 15:7-8+7

 

Brekraftig utvikling ?

Brekraftig Utvikling?

 

Hvor brer det hen for Den norske Kirke? Er liturgivedtaket uttrykk for grunnlegende endring, eller er det en klok beslutning for komme i takt med tiden? Noen anser ny liturgi som slutten p diskriminering og forskjellsbehandling. Andre betrakter vedtaket som et kirkeopprr mot Guds bud og skapervilje. Avstanden mellom ststedene er enorm. Vi synes befinne oss i hvert vrt teologiske univers.

FNs definisjon p brekraftig utvikling lyder slik: Utvikling som imtekommer dagens behov uten delegge mulighetene for at kommende generasjoner skal f dekket sine behov.

Forvalter vi som kirke Guds ord p en slik mte at det dekker vr generasjons behov uten delegge for kommende generasjoner? Fr Bibelske sannheter mer og mer prege vre valg og verdier, eller er vi inne i en negativ utvikling, hvor Bibelen spiller stadig mindre rolle for vre oppfatninger og avgjrelser? Jeg kan ikke se at utviklingen i Dnk kan bli brekraftig, uten en radikal endring av vr holdning til Bibelens autoritet.

 

 

Bre god frukt = Brekraftig utvikling

 

Det er en sannhet i Bibelen og i skaperverket at et hvert tre brer frukt etter sitt slag. Et godt tre, brer god frukt og et drlig tre brer drlig frukt Matt 7:17. Derfor kan vi ikke forvente Bibeltroskap som frukt av Bibelfornektelse eller fornyelse som frukt av forfall. Hvilken mulighet har vi til bre god frukt i dagens kirkevirkelighet? Vi kan bruke Salme 1 som tolkningsnkkel:

Salige er den som ikke flger ugudelige menneskers rd og ikke slr inn p synderes vei, eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner p den dag og natt. Han er lik et tre plantet ved bekker med rennende vann, det gir sin frukt i rette tid, og lvet visner ikke p det. Alt det han gjr skal lykkes for han.

For bre frukt m vi bde grunne p Guds ord og bryte fellesskapet med spottere. Vi m velge mellom flge ugudelige menneskers rd eller flge Guds lov. Valget vi gjr her, avgjr hvilke frukter vi brer.                                                 

Tragedien i dagens situasjon er at vi lenge har forskt holde fast bde p Guds ord og p fellesskapet med mennesker som gir oss ugudelige rd. Da forsvinner vr Bibeltroskap midt i all vr Bibellesning. Kompromissforslaget i vigselstriden er et eksempel p dette. Her skal Bibelbekjennelse leve sammen med Bibelfornektelse. De som vil flge Guds ord skal sitte i rd og styre sammen med de som fornekter det Gud har sagt. Resultatet gir seg selv.

 

 

Biskopene som advarende eksempel

Landets konservative biskoper maktet ikke bre bibeltroskap som frukt, da det var som mest ndvendig. Dette skyldes, etter min overbevisning, at de ikke p et tidligere tidspunkt brt med de andre biskopene. Salme 1 sier noe om dette. For lykkes i sin gjerning, for unng visne, ja for bre frukt i rette tid, er det ndvendig bde grunne p Guds lov og bryte med de som gr imot Guds bud. I Bibelen finner vi ogs ett surdeigs prinsipp. Som en liten surdeig kan gjennomsyre en stor deig, slik vil ogs ugudelig teologi, som vi ikke tar et oppgjr med, kunne gjennomsyre en hel kirke. Dette har n skjedd. I stedet for st opp for Guds lov og bevare sitt ndelige lederskap, ble de overvunnet av den surdeig de ikke tok avstand fra. Det som skjedde med dem, vil med all sannsynlighet skje med oss alle, dersom det ikke kommer en form for splittelse. Slik virker surdeigen. Matt 16:11-12,1 Kor 5:6,

 

Konklusjon

Vigsel striden handler ikke om et etisk enkeltsprsml, men rrer ved bibelsynet. Gir Bibelen klar veiledning i grunnleggende etiske sprsml? Slik vi konkluderer her gir et mnster for bibelbruk og for hvordan vi tenker om forholdet mellom Guds vilje og vre valg. Kirken kan ikke sette de bud og ordninger som er forankret i Jesus og apostlenes etiske undervisning til side, uten undergrave Bibelen som verste norm i sprsml om liv og lre.

 

Dagens linje med tilpasning og kompromiss er ikke brekraftig forvaltning av Guds ord. Uten en radikal endring er det vanskelig se at dagens utvikling vil bre Bibeltroskap og ndelig fornyelse som frukt. Det er ndvendig gjre et brudd med teologi og lre som angriper fundamentale sannheter i Bibelen. Trofasthet mot Guds ord og vr ndelige arv er ikke bite i seg alt, men vre radikal i sin etterflgelse av Ordet i dag.            

 

Er utviklingen i Dnk brekraftig? Kan vi anbefale vre ungdommer ske tjeneste som prester, diakoner og kateketer i et kirkelandskap hvor det ikke lenger finnes noen absolutter og hvor hver og n m finne sin egen sannhet?

 

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal f det. For ved dette blir min Far ret, at dere brer mye frukt og blir mine disipler. Joh 15:7-8

 

Forord til hefte

Forord

Kirkens syn p homofilt samliv har de siste 18 rene endret seg dramatisk. I 1997 forel en viktig utredning med tittel: Kirkens enhet og troens fundamenter. Bak denne stod de tre biskopene Halvor Bergan, Odd Bondevik og Sigurd Osberg. Hele utvalget stod sammen om konklusjonen: sidestille heterofile samliv og homofile samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper og m anses som kirkesplittende vranglre.

Lrerdet p MF kom med en hringsuttalelse til utredningen, hvor de blant annet sier: Kirken har som oppgave veilede om Guds vilje og advare mot synd ut fra Guds ord. Homofil adferd er i strid med Guds skapervilje (Rom 1:26f), uforenelig med kristen livsstil (1 Kor 6:9-11) og i strid med Guds bud (1 Tim 1:8-11) Kirken m ut fra dette fastholde at homofilt samliv er synd.

Hvorfor har bde Biskopene og MF gjort helomvending i dette sprsmlet? Har det kommet nye avgjrende argumenter? Har bibelforskningen gitt oss ny innsikt? Svaret p begge disse sprsmlene er nei. Argumentene og den bibelske begrunnelse har ikke endret seg siden 1997, bare konklusjonen. I god tro har en ment at det nye synet aldri ville bli lre og liturgi. Gjennom en rekke kompromiss har en utsatt kampen s mange ganger at den til slutt ble avlyst. Alvoret er gradvis blitt nedtonet og en har sluttet tale om synd og splittelse. Til slutt er saken blitt redusert til meningsforskjeller som kirken kan leve godt med!

Jeg nsker med dette hefte f frem hvor forskjellige og uforenelige de to synene p homofilt samliv er. Mlet er gi mot og stolthet til alle som forsatt str for et klassisk bibelsk syn, slik at vi ser viktigheten av kjempe for vr overbevisning og la vr tro f konsekvenser. Slik jeg ser det er dette ikke en kamp mot homofili, men en kamp for evangeliet og for vr tro.


Klepp, mars 2016
Slve E. Salte
Bonde og teolog

 

For folk flest

For folk flest ? Tanker rundt Vigselstriden
Mange str p utsiden og flger godt med p vigselstriden. Heftige teologiske debatter kan for noen ha underholdningsverdi i seg selv, men jeg tror mange oppriktig nsker forst de ulike synspunktene, men sliter med f tak i det store alvoret som legges i saken. Hvordan kan noen feire med champange og regnebueflagg, mens andre gjr seg klar til forlate kirken i dyp sorg. Noen ser vedtaket som en seier for likeverd og menneskerettigheter, mens andre betrakter beslutningen som et kirkelig opprr mot Guds bud og vilje.

For noen virker det nok slik at de ?konservative? er harde og prinsippfaste nr det gjelder de homofile, mens de ser ?mellom fingrene? med mye av det Bibelen ellers kaller rett og galt. Det store bildet gr lett tapt i den offentlige debatten. Jeg vil n forske sette vigselstriden inn i en strre teologisk ramme. Mitt hp er ikke vinne flere tilhengere, men hjelpe alle som er litt p utsiden av debatten, til forst hva mange av oss tror str p spill.


Det store bildet
Den store fortellingen i Bibelen er historien om Guds frelsesplan. Gud har skapt og elsker alle mennesker. Men han har mistet oss alle. Adam og Evas ulydighet ble til alle menneskers opprr mot Gud. Bibelen sier at alle mennesker har syndet, Rom 3:23. Vi er alle skyldige og vil en dag mtte st ansvarlige for Gud som dommer, Rom 14:10, 3:19.


Bibelens Gud er Hellig og Kjrlig, jfr 1 Pet 1:15, 1 Joh 4:8. En Hellig Gud kan ikke ha felleskap med syndige mennesker, men Hans fullkomne kjrlighet sker en vei til tilgi og vinne tilbake mennesker som har brutt Hans bud og gtt sine egne veier. Alle mennesker er fortapt og uten mulighet til gjre opp for seg selv. Den eneste redningen er om Gud selv vil frelse oss. Dette er de gode nyhetene, evangeliet, om Jesus Kristus. For s hyt har Gud elsket verden, at han gav sin  snn, den enbrne, for at hver den som tror p ham ikke skal g fortapt, men ha evig liv. Joh 3:16.

Jesus Kristus er vr stedfortreder, og med sitt eget liv betalte han den pris vi alle skulle ha betalt. Han er vrt eneste hp i mte med Guds Hellighet og dom. I Ham har vi tilgivelse for vre synder, fred med Gud og et sikkert hp om evig liv. Ef 1:7, 1. Pet 1:18-24, Rom 5:12-21.


Tilgivelse versus tillatelse
Som kristne har vi stadig behov for Guds tilgivelse. Vi gjr imot Hans vilje i tanker, ord og gjerninger. Vi kan p grunnlag av Jesus og det han har gjort, stadig vende oss til Gud og be om nde! Men vi tror ikke at vi dermed har ftt en fullmakt til leve i konflikt og opprr mot Guds vilje. Gud er Hellig og hans vilje str ved lag. Vi tror p syndenes forlatelse, ikke syndenes tillatelse. Det er forskjell p falle i synd, det gjr vi alle, og leve i synd. Guds nde kan ikke misbrukes for leve et liv p utsiden av Guds bud og vilje, Jud v 3-4. At kirken sier ja til likekjnnet vigsel, er velsigne noe som er p utsiden av de grenser Guds bud setter. Vi erkjenner at Bibelen m tolkes. Det finnes emner og tekster som gir rom for flere oppfatninger. Tekstene som omhandler homofilt samliv er ikke blant disse. Bibelen er her entydig i sin oppfatning og avvisning. 1 Kor 6:9-11, Rom 1:26ff.


Opprr mot Gud
For mange av oss er ikke sakens kjerne en ?liten liturgi? eller hvem som skal f si ja ved alteret. Liturgivedtaket er et kirkelig opprr mot Guds Bud og skaperordning. Saken berrer hele kirken, ikke bare ?de f? som rlig vil benytte liturgien. Vi tror Kirken er p kollisjonskurs med himmelens og jordens Skaper. For oss er ikke dette en mulig tolkning av Guds ord. Det er sette Guds ord til side. Kan en gjre det her, kan det gjre det med hva som helst i Bibelen som ikke passer vr tid eller oppleves vre feil. Den nye liturgien bryter med vr grunnleggende forstelse av hvem Gud er, Hans Hellighet, kjrlighet og vilje. Vi tror at Guds hellighet ikke lar seg krenke, Guds kjrlighet ikke er ettergivelse og kompromiss, og at Guds bud er gode. Derfor tror vi ogs at barn, familier og samfunn vil betale en stor samfunnsmessig kostnad, nr Guds gode bud og skaperordning settes til side.


Tid for rope hyt?
Proster og biskoper formaner til ro og samhold. De ber oss holde de sterke ordene tilbake. For mange av oss er det umulig flge den oppfordringen. Vi tror at ?kirkebussen? er p kollisjonskurs med Guds vilje. Kirkemtets vedtak er sette kurs mot et stup. Er tiden inne for rope hyt nr vi ser stupet, eller skal vi vente til vi er i fritt fall?


Kan vi vre i samme kirke og felleskap, uten holdes ansvarlige for andres teologi og opprr? I Bibelen finner vi et surdeigs prinsipp. Som en liten surdeig kan gjennomsyre en hel bolle med deig, slik vil en lre som ikke bli avvist kunne gjennomsyre en hel kirke. Samhold er vanskelig nr grunnleggende bibelske sannheter blir fornektet. Dersom et skille ikke skjer vil trolig alle i ?bussen? ha det samme synet om noen r. Slik virker surdeigen. Noen setter opp ?lettvegger? og satser p holde tte seter upvirket. Dette kan g for en tid, men er vanskelig om turen blir lang. Matt 16:11-12,1 Kor 5:6, Salme 1.


For mange av oss ?konservative? handler vigselstriden om hvor vi plasserer vr lojalitet, hos Gud og i Hans ord, eller hos kirkelederne og i deres kompromiss. Vr motstand og sterke ord skyldes ikke tro p egen fortreffelighet eller manglende kjrlighet til andre mennesker. De sterke ordene skyldes en refrykt for Guds Hellighet, en kjrlighet til Gud og mennesker og en djup fortvilelse over den kurs kirken n har satt for fremtiden. For oss har liturgivedtaket ingen vinnere.

Oppsummering vigselstriden.no

Menighetens myndighet og mulighet

Kirkemtet (KM) er over, beslutningen er fattet. Er det game over og hands up for alle oss som er imot ny liturgi og lre? Trettin modige representanter p KM talte og stemte imot. Har de mange, mange tusen de talte p vegne av ingen mulighet for vise det samme motet selv? For alle som er dypt uenige i flertallets vedtak, men fortsatt nsker forbli i Den norske kirke, er det gode nyheter. Det finnes muligheter for st opp avgi din stemme lokalt!

 

Menighetens myndighet

I Confessio Augustana, som er en av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, str det i artikkel 28: Men nr de (biskopene) lrer eller fastsetter noe som strider med evangeliet, da har menigheten en befaling fra Gud som forbyr lyde dem, Matteus 7:15 Vokt dere for de falske profeter. Bibelen sier ogs: En skal lyde Gud mer enn mennesker Apg 5:29.

 

Den lokale menigheten har myndighet til avise ny lre som strider mot evangeliet. Selv om kirkemtet og et samlet biskopkollegium sier at denne saken ikke rrer ved evangeliet, er menigheten ikke forpliktet p deres konklusjon. Menigheten er bundet til Guds ord.

 

Markusevangeliet starter med ordene: Dette er starten p evangeliet om Jesus Kristus, Guds snn Mark 1:1. Det som umiddelbart flger er en presentasjon av dperen Johannes. Han var en rst som ropte ut Guds kall til omvendelse. Israelsfolket hadde syndet og brutt Guds hellige lov. De hadde et skrikende behov for nde og tilgivelse. Frelsen og Frelseren kunne de bare f del i dersom de ogs tok imot budskapet fra han som gikk foran Herren, for rydde Hans vei. Dette er starten p evangeliet om Jesus Kristus.

 

Ogs i dagens Norge trenger vi hre rsten i Guds ord som roper: Vend om! Dette er ndvendig for at vi skal komme til Kristus, og forbli hos Ham. Dette angr oss alle. Vi har som kirke og folk i stor grad sluttet lytte til denne stemmen, som er starten p evangeliet om Jesus Kristus. innfre liturgi for vigsel av likekjnnede er tale usant om Guds lov og vilje. Johannesrsten blir skrudd av, og mennesker hrer ikke lenger Guds kall til omvendelse. Dette er en hindring for forkynnelsen av evangeliet.

 

Hvordan kan menigheten avvise en ny lre? De stedene hvor det er flertall for avvise, kan en p grunnlag av Bibel og bekjennelse fatte et flertallsvedtak som kategorisk avviser ny liturgi. Hvor en er i mindretall kan en fatte et mindretallsvedtak, som splitter menigheten i to bekjennelser. Prestene m velge side!

 

Dette er et utenkelig handlingsalternativ dersom en har kjpt biskopenes konklusjon i saken. Dersom uenigheten bare handler om meningsforskjeller, som begge kan vre uttrykk for Guds vilje, br en s raskt som mulig g tilbake til business as usual. Men for alle som tror at dette berrer evangeliet og at det har store konsekvenser for det ndelige liv i vre menigheter, s er ikke dette bare en mulighet, men ogs et stort ansvar. Dersom vi velger forbli i DnK kan vi ikke sl oss til ro med at vi tapte avstemningen p kirkemtet. Vi m bruke vr egen stemme og vre villige til rekke vre hender i vret.

 

Menighetsmtets mulighet

En annen mulighet som menigheten har, etter norsk lov, er avise innfring av ny liturgi i soknets kirker. Soknet er juridisk enhet med store rettigheter og plikter. Etter kirkelovens kapittel 2 og paragraf 10 og 11 er det menighetsmtet som avgjr: saker om innfring av ny godkjent salmebok og liturgi og andre saker som etter bestemmelse av Kongen eller departementet overlates til menighetsmtets avgjrelse. Videre: Menighetsmtet bestr av alle stemmeberettigede i soknet. Menighetsmtet kalles sammen s ofte menighetsrdet finner det pkrevd eller nr minst 20 av soknets stemmeberettigede krever det.

 

Menighetsmtet kan holdes i forlengelse av en gudstjeneste. Dersom menighetsrdet ikke nsker ta et slik initiativ, kan 20 personer kreve et menighetsmte innkalt for stemme over innfring av ny liturgi.

 

avholde et slik mte vil ha flere positive sider. I mange sokn vil en trolig klare avvise ny liturgi. Det skaper arbeidsro i hverdagen for prester og andre ansatte. Da er det ikke deres personlige mening og samvittighet som avgjr. Da er soknets kirker stengt for ny liturgi. Mtet stiller menigheten p valg, en m selv avgi sin stemme og synliggjre sitt standpunkt. bekjenne grunnfester oss i vr tro og overbevisning.

 

 

Alle har en stemme og en hnd

Kirkemtets mindretall viste stort mot ved tale og stemme imot. Dette gjorde de i en svrt krevende situasjon. N har alle som deler mindretallets overbevisning mulighet til gjre det samme.

Alle har et ansvar og alle kan bidra. Selv om du ikke sitter i menighetsrdet, kan du samle 20 underskrifter slik at et menighetsmte m bli innkalt. Dersom vi tror dette rrer ved evangeliet m vr tro komme til uttrykk gjennom bekjennelse og handling.

Etter KM er det slett ikke game over og hands up. Alle kan bruke sin hnd og sin stemme i kampen for evangeliet og vre medmenneskers beste. tie for fredens skyld, er ogs et valg med store konsekvenser! En annet mulighet er bryte med DnK. Godt Valg!

 

Rett derfor opp de slappe hender, og styrk de vaklende knr. La fttene g rett fram p veien, s det halte ikke gr ut av ledd, men heller blir friskt igjen. Hebr 12:12-13

Blod og Sabbat

Blod og Sabbat

Et motsvar p Espens Gyas argumentasjon for homofilt samliv

 

Espen Gyas blogginnlegg er velskrevet og har en klar argumentasjon. Hans store prosjekt er vise at kirken tidligere har satt Bibelske skaperordninger til side, fordi mennesker har brukt sitt hode og hjerte i mte med hva de ser og erfarer i naturen:. Han skriver: Selv om et av de ti bud strider mot det vi ser i naturen, er det Bibelens ord som m vike. Iflge Gya har Jesus gitt oss et eksempel p en slik Bibelbruk. Gya synes mene at det vi erfarer som sant og godt i skaperverket har strre tyngde enn Bibelens ord, nr disse er p kollisjonskurs. Han tror p himmelens og jordens skaper, derfor kan Skaperens ord i Bibelen settes til side nr vr erfaring med det skapte gir oss en bedre innsikt eller dypere forstelse.

 

Espens Gyas mange pstander og Bibelbruk fortjener et gjensvar. Han stiller seg p linje med Jesus og Apostlene som penbaringsformidler. Nr Gud gjennom dem gav oss ny og fordypet kunnskap kan han ogs gjre det gjennom Espens Gyas refleksjoner og erfaringer. Det er Bibelens ord som m vike nr den ikke stemmer med vre erfaringer. Et slik Bibelsyn og Bibelbruk pner for mange nye kapitler og sannheter som kan legges til Guds ord, og tilsvarende mange ord og sannheter som kan tas bort om vi skulle ?se? noe annet i naturen.

 

 

Sabbaten

Gya pstr at Jesus skyver hele sabbatsbudet til side som flge av det han ser i naturen:

 

Dette er, slik jeg ser det, en nkkel til dypere forstelse. Solen str opp p sabbaten, den gr ned. Vinden kommer, regnet kommer, gresset gror. Gud arbeider helt til n. Hver dag. Jeg leser i denne teksten at Jesus skyver til side hele sabbatsbudet. Og til det bruker han det han ser i naturen. Gud har virkelig skapt den verden vi lever i. Vi kan vite noe om Gud nr vi ser p naturen. Han hviler ikke. Det ser vi der. Han arbeider hver dag. Og selv om et av de ti bud strider mot det vi ser i naturen, er det Bibelens ord som m vike. ?Jeg tror p himmelens og jordens skaper?. Jesus viser vei. De frste kristne tok til seg Jesu ord. De fant frihet i dem

 

At Jesus skyver Sabbatsbudet tilsides er ikke helt riktig, Han tilbakefrer Sabbaten til den opprinnelige hensikt, en Guds gave til mennesket jfr Markus 2:27-28. Seks dagers arbeid, en dags hvile er en skaperordning. Prver vi hoppe bukk over hvilen, kan noen og enhver av oss mte veggen og g p en smell. Om s  Jesus likevel hadde opphevet en skaperordning har Han som Skaper og Gud en helt annen autoritet til gjre det enn noen av oss. Riktignok sier Gya at endringen av sabbatsbudet er finne i Bibelen, men han fastholder at vi her har ftt en nkkel til en dypere forstelse, en metode vi kan bruke nr Bibelens kart ikke stemmer med naturens terreng:

Blod

Gya forsetter sin argumentasjon med et retorisk sprsml: Men finnes det eksempeler p at apostlene har bestemt at noe skal vre galt, s holder vi det ikke likevel? Ja, det gjr det. Loven om spise og drikke blod. Videre fr vi hans pstander om blod og sjeleblanding: Kort fortalt framstiller Bibelen at en skapnings sjel er i blodet. Det ta blod fra en annen skapning inn i kroppen gjr at sjelene blander seg. Man blir uren.

Gya pstr at bde Jesus og Apostlene fastholder det gamle testaments forbud mot drikke blod og at vi senere uten samvittighetsproblem satt dette til side, fordi det ikke er aktuelt lenger. Iflge Gya er Bibelens ord om blod er feil, fordi vi n vet bedre: Og jeg tror vi har rett. Sjelen ligger ikke i blodet. Gud er skaper. Nr Gud har skapt oss slik at sjelen ikke er i blodet, s er den ikke der, selv om det str i Bibelen.

 

Det hebraiske ord for sjel, nfshj betyr en levende skapning. Noen ganger oversettes det med sjel andre ganger med liv i norske Bibeloversettelser. Etter gresk tenkning er sjel det egentlige, innerste, det ikke kroppslige som gjr deg til den du er. Dette virker vre Gyas definisjon av sjel. Slik er det ikke etter bibelsk og jdisk tankegang. Her betyr sjel en levende skapning. Tar du alt blod ut av et dyr, er det ikke mye liv igjen. Livet renner bokstavlig talt ut sammen med blodet. Derfor er livet i blodet.

                                                                                                                                                             

Forbudet mot drikke blod som Gud gav Israelsfolket i den gamle pakt, hadde ikke sin begrunnelse i frykt for sjeleblanding, men var knyttet opp til alter og offertjeneste. For en skapnings liv er i blodet, og  jeg har gitt dere blodet p alteret til soning for dere. Blodet soner fordi livet er i det. Derfor har jeg sagt til Israelittene: Ingen av dere m spise blod. 3 Mos 17:11-12a

Grunnen til forbudet mot spise og drikke blod gir Bibelen oss her: Fordi blodet er gitt til soning p alteret, derfor skal det ikke spises eller drikkes.

I stedt for lage en lre om sjeleblanding, kunne Gya med fordel trengt dypere ned i Bibelens lre om blod og soning. Hvorfor var det en slik refrykt for blodet? Hvorfor var blodet forbeholdt Herrens alter?

 

Grunnleggende i det gamle testamentes offerlover er soningstanken, ett liv i stedet for et annet. Nr blodet stenkes p alteret, s er det til soning for folkets eller den enkeltes synd. Dyrets liv i stedet for menneskets liv. Det nye testamentet sier at vi n i Jesus blod har ftt en ny avtale/pakt med  Gud. Hans blod og hans liv i stedt for vre liv Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han dde for kjpe oss fri fra lovbruddene under den frste pakten.. I ham har vi friheten, kjpt ved hans blod, tilgivelse for syndene. Hebr 9:15 og Efeserne 1:7a

 

Nr Espen Gya pstr at kirken selv, mot Jesus og apostlenes ord, har opphevet forbudet mot drikke blod er dette ikke riktig. Alle ordninger om blod, mat og renselse, ogs forbudet mot drikke blod, blir opphevet med klare ord i Bibelen p grunn av Jesu blod og offer: Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordning ble innfrt. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle og kjpte oss fri for evig. Hebr 9:10,12

 

Jesus slr fast at mat og drikke ikke gjr et mennesket urent: Skjnner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra kan gjre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen og gr ut dit det skal. Dermed slo han fast at all mat er ren. Markus 7:18-19.

Paulus sier det samme: For Guds rike bestr ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige nd. Rom 14:17.

Det er Jesus selv og hans apostler, som i Bibelen opphever mat, offer og renhetslovene. Dette skjer fordi en ny pakt blir opprettet i Jesu blod. Mat, renhets og offerlover i det gamle testamentet var midlertidige ordninger som pekte fram mot han som virkelig kan rense og gjre oss rene og som en gang for alle har betalt prisen med sitt eget blod. Les gjerne Hebreerne kapittel 8-10 i sammenheng.

 

Apostelmtet i Jerusalem

Hva da med det skalte aposteldekretet i Apg 15:29. Her beslutter apostlene, sammen med Den hellige nd, plegge de hedningkristne holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjtt av kvalte dyr og fra blod. Hvordan kunne de plegge de hedningkristne noe som var opphevet og ikke lenger pbudt?

 

Da Guds rike ble utvidet til omfatte ogs hedninger fikk mange jdekristne problemer med leve ?jdisk? nr ogs hedninger ble en del av deres menigheter og fellesskap. Selv om Bibelen tydelig slr fast at ingen hedning m leve som jde for bli kristen Gal 2:14-21, s var det heller ikke forbudt for en jde forsette leve ?jdisk? etter ha kommet til tro p Jesus. Hva gjr man nr disse to gruppene skal leve i samme menighet og felleskap? Jo man tar hensyn til hverandre!

 

Noen Fariseere som var kommet til tro p Jesus krevde  i Apg 15:5 at de hednigekristne mtte bli som jder: De m omskjres og plegges holde Moseloven. En heftig debatt fulgte hvor Peter konkluderer p vegne av apostlene: Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger p disiplenes nakke et k som verken vre fedre eller vi maktet bre? Nei vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nde, vi p samme mte som de Apg 15:10-11.  

                                                                                                                                                                   Frst etter at Apostlene har sltt fast at hedningene frelses uten Moselovens renhets og matforskrifter, gjr de det kjente kompromissvedtak om plegge hedningen holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjtt av kvalte dyr og fra blod. Nr teologien er klarlagt: Frelse av Jesu nde alene, gir de et praktisk plegg hvor bde jde-og hedningkristne m ta hensyn til hverandre.

 

De fire punktene i vedtaket svarer til det 3 mosebok kapittel 17-18 plegger innflyttere i Israel overholde, nr de bor blant jdene i deres eget land. N blir denne praksisen viderefrt blant de hedningkristne som lever og bor blant jdekristne som fortsatt lever ?jdisk?.

 

Vedtaket er sledes et kompromiss nr to kulturer mtes og blir forent i ett nytt felleskap med en og samme tro. Kravet fra noen jdekristne om at hedningene mtte bli jder, ja omskjres og flge moseloven, blir kontant avist. Men de hedningkristne som bor og lever blant Jesus troende jder, blir p den annen side plagt et minimum for gjre det mulig for sine jdiske trosssken opprettholde sin jdiske livsstil og fromhetsutvelse.

 

Paulus formaning til menigheten i Roma, inneholder en liknende tenkning, hvor den ?sterke? i troen skal ta  hensyn til den svake i troen, vre villig til avst fra bestemt mat og drikke av hensyn til en annens samvittighet. Jfr Rom 14:1-23

For oss kan dette vedtaket synes merkelig og selvmotsigende. Hvordan kunne de plegge noe som var opphevet? Det er nok vanskelig for oss forst hvor langt de frste kristne var villige til g for n andre med evangeliet og hvor mye de var villige til forsake for bevare enheten i fellesskapet. Paulus omskar Timoteus, ikke fordi Moselovens pbud fortsatt var gyldig, men av hensyn til de jdene de skulle omgs og misjonere jfr apg 16:3.  Paulus sa:

 

For jder har jeg vrt som en jde, for vinne jder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for p alle mulige mter frelse noen. Men alt gjr jeg for evangeliets skyld, 1 Kor 9:20-22a

Denne vilje til tilpasning for evangeliets og enhetens skyld, som preget Paulus, ble gjennom apostelvedtaket plagt de hedningekristne som lever og bor blant  jdiske trosssken. For en grundig redegjrelse se Jostein dna, ?Jakobs skriftbevis i favr av hedningemisjonen. Resepsjonen av Am 9,1112 i Apg 15,16-18?, Norsk Tidsskrift for Misjon 51 (1997), 203-219.

 

Vedtaket m ses i sammenheng med den historiske kontekst det blir fattet i, hvor Jder og hednigekristne skulle leve sammen, og det m sees i lys av alle de klare ord i Bibelen som slr fast at mat og drikke, renselse og renhetsforskrifter ikke gjelder i den nye pakt som er opprettet i Jesu blod.

 

 

Konklusjon

Bde endret syn p sabbaten og opphevelsen av forbudet mot drikke blod finner vi alts i Bibelen. Derfor er det ikke riktig slik Gya pstr, at kirken senere har opphevet forbudet mot drikke blod, ved bruke Jesus sin angivelige natur metode. Gya sin fremstilling av sjeleblanding er ubibelsk, og gir oss ikke hjelp til forst hvorfor Bibelen fr Jesu offer, forbd Israelsfolket drikke blod. Vi har sett at Bibelen gir oss forklaringen: Blodet var gitt til soning p alteret, derfor skal det ikke drikkes.

 

Iflge Gya tok Bibelen feil om blodet, og han hevder at vi mtte bruke hode og hjerte for oppheve en skaperordning som penbart var feil. P dette bygger han videre spr: Nr Bibelen hadde feil her, hva gjr oss da s sikre p at den ikke ogs kan ha feil om homofilt samliv? I mte med det vi ser i naturen, den flotte kjrligheten som er mellom to mennesker av samme kjnn, s m vell den Bibelske skaperorning mann-kvinne ogs vre feil?  Slik synes Gyas resonnement vre.

 

Gya har ganske sikkert gode hensikter og et oppriktig nske om vise at Bibelen gir oss en modell for oppheving av skaperordninger. Klarer han bevise at en slik metode er gitt oss i Bibelen, og brukt i kirkens historie, har han gode kort p hnd  for bruke metoden ogs i mte med bibelens skaperordning for ekteskapet. Hans prosjekt faller etter min vurdering helt sammen nr man har overveldende bevis for at bde endret syn p blod og sabbat er finne i Bibelen. Endringene har ikke kommet fordi noen har brukt sitt hode og hjerte i mte med naturen, men de har kommet fordi Gud har penbart det for oss i sitt Ord.

 

Et eksempel p bruke det en ser i naturen som metode for oppheve en skaperordning finner vi i frste mosebok kapittel 3. Eva er ute i Guds frie natur. Der mter hun en som trekker Guds ord og bud i tvil: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen? En samtale innledes. Slangen forklarer at Gud umulig kan ha ment at de ikke kunne spise av det ene treet som var forbudt. Eva sg p treet, at det var gode frukter p det og et nydelig tre se p. Naturen sa noe annet enn Gud ord, hvem skulle hun stole p? Det virket urimelig med et forbud mot noe som sg s godt ut. Kunne Gud ha ment noe annet enn det han faktisk hadde sagt? Kanskje Eva tenkte p sine tidligere erfaringer med fruktspising, hittil hadde det alltid gtt bra nr hun spiste frukt fra nye trr i hagen. I tilegg hadde hun mtt en som var av den oppfatning at det begrenset hennes liv som menneske overholde denne skaperordningen. P bakgrunn av det Eva sg i naturen, stttet av hennes tidligere erfaring og bekreftet av slangens ord ? tok hun fra det eneste treet Gud hadde forbudt dem spise av. Resten av historien kjenner vi.

 

N er ikke mitt poeng sammenlikne Gya med Slangen i paradis. Men hans bruk av Bibelen for oppheve Guds bud og skaperordning minner mer om den metode Eva brukte i Eden en det eksempel Jesus og apostlene har gitt oss i Bibelen. Har Gud virkelig sagt er den bekjennelse jeg sitter igjen med etter ha lest Gyas artikkel en rekke ganger. Nr to av de mest dyrebare skatter for vr tro, det livgivende blod og Guds bud, blir brukt for bevise at Bibelen har tatt feil fr s brer det galt av sted. Slik det fremstr for meg, s er Gyas metode et angrep p Bibelens autoritet og budenes aktualitet.

Detter er ganske sikkert ikke forfatterens intensjon, men like fullt en flge av hans Bibelbruk. Alle bud i Bibelen kan etter denne metode bli opphevet. For dersom vi ser noe vi oppfatter som godt i naturen, selv om det gr imot Guds ord, er vi frie til bruke vre hoder og hjerter. Slik kan vi komme frem til noe bedre eller sannere enn det Bibelen sier. Det eneste som iflge Gya blir stende fast er det dobbelte kjrlighetsbud. Men da str vi fritt til fylle det med nytt innhold s lenge vr neste er fornyd og har en opplevelse av bli elsket.

 

 

Avslutningsvis forsker Gya gjre homofilidebatten til et ubetydelig sprsml i lys av en rekke andre utfordringer og problemstillinger vi str ovenfor. omtolke ekteskapet og ekteskapsbudet er etter min menig ingen liten sak. Dersom vr tolkning av naturen gjres til hyere autoritet en Bibelens ord er det grunn til rope et hyt varsko!

 

 

Slve E Salte

Bonde og teolog

Etter kirkemtet

I historien finner vi viktige fr og etter hendelser. Begivenheter som setter dype spor, blir orienteringspunkter for fremtiden. Fr og etter slaget p Stiklestad, fr og etter reformasjonen, fr og etter Eidsvoll 1814, fr og etter krigen. N har vi ftt et nytt: Fr og etter kirkemtet (KM).

Biskopene lever i den tro at n vil alt falle til ro. Deres visdom uttrykt gjennom det kirkelige kompromiss skal  lede kirken inn i roligere farvann og gi oss fred fra relange diskusjoner og tallse utredninger. Lsningen med to liturgier gir oss ikke fred. Den stiller oss p valg.

 

Tapte perspektiv

P kirkemtet var det en gruppe p ca. tyve personer, med seks biskoper i spissen, som sterkt argumenterte for denne lsningen, selv om de personlig har et klassisk syn p ekteskapet. Sogneprest Ivar Braut fastholdt fra talerstolen at han stemte etter sin overbevisning. Det vil jeg ikke trekke i tvil. Overbevisning i KM sammenheng m vre det en tror er Guds vilje i den gitte valgsituasjon.

 

I diskusjonen om vigsel har det klassisk bibelske synet p homofilt samliv forsvunnet. Dette er et vesentlig perspektiv og en grunnleggende premiss i liturgidebatten. For mange av oss med et klassisk bibelsk syn er det avgjrende at vi bde kjemper for bevare en rett ekteskapsforstelse og at vi fastholder det alvor Bibelen omtaler homofilt samliv med. MFs lrerds uttalelse fra 1997 gir uttrykk for det klassiske synet p homofilt samliv:

 

Kirken har som oppgave veilede om Guds vilje og advare mot synd ut fra Guds ord. Evangeliet selv forutsetter at det  gis en  slik veiledning, slik at budskapet  om syndenes forlatelse ikke blir et budskap  om tillatelse for synd. Homofil adferd er i strid med Guds skapervilje (Rom 1:26f), uforenelig med kristen livsstil (1 Kor 6:9-11) og i strid med Guds bud (1 Tim 1:8-11) Kirken m ut fra dette fastholde at homofilt samliv er synd.

 

Er denne avgrensingen mot homofilt samliv fortsatt en del av de tyve representantenes klassiske ekteskapssyn? Dersom dette er tilfellet, hvordan  kunne de da stemme for innfre en ny lre som de tror villeder mennesker om hva som er Guds vilje? Er Gud i konflikt med seg selv? Er det slik at Gud i en vanskelig kirkesituasjon gr imot sitt eget ord og ber sine tjenere stemme imot det han tidligere har uttalt seg tydelig om? Er Gud en kompromissmaker, slik at han gr for en sekundrlsning nr han ikke kan f kirkelig flertall for sitt primrstandpunkt?

 

Jeg savner prinsipiell tenkning om hvilke konsekvenser et nytt ekteskapsyn fr med tanke p menneskers mte med Gud som dommer og det evige liv. Denne saken handler om mer en samfunnsmessige konsekvenser for livet her og n. Hva er god kirkelig veiledning med evigheten for ye?

 

Sprsml til Ivar Braut m.fl.

Ivar Braut ble omtalt som en av arkitektene bak lsningsforslaget. Han stemte etter sin overbevisning p et kompromiss han trodde p. Jeg lurer p om han og de nitten andre fortsatt har et klassisk bibelsk syn p homofilt samliv? Tror de forsatt at homofil adferd er uforenelig med kristen livsstil og at homofilt samliv er synd? Det vil vr klargjrende om Braut m.fl kunne utdype sin teologi p dette omrdet. For mange av oss med et konservativt syn p ekteskapet er Bibelens avgrensing mot homofilt samliv avgjrende for vrt syn p kirkelig vigsel av likekjnnede.

 

Veien videre

Etter kirkemtet str vi ved et veiskille: Nr kirken har besluttet innfre ny lre om ekteskapet og om homofilt samliv m vi velge om vi vil bekjenne oss til Bibelens ord eller til biskopenes lsning. Vi m plassere vr lojalitet hos Kristus eller i det kirkelige kompromiss.

 

Etter kirkemtet m vi alle gjre et valg om tilhrighet. Viktigere enn formelt kirkemedlemskap er deltakelse i et fellesskap som bekjenner det samme. Dersom din prest avviser ny liturgi og str i kampen, kan det for en tid vre mulig bli vrende i kirken. Dersom din prest godtar kompromisset eller vil bruke ny liturgi vil jeg sterkt rde alle til bryte ut av gudstjenestefellesskapet.

 

Etter kirkemtet hviler det et stort ansvar p alle som stemte for kompromisslsningen. Dette er opprr mot Guds vilje. P de representantene som kjente hans vilje, men valgte stemme for ny liturgi, hviler det et ekstra tungt ansvar, jfr Lukas 12:47.

Vi blir medansvarlige i den beslutningen som er fattet, dersom vi passivt lar oss drive med og tar del i bruken av ny liturgi eller legger til rette for bruk. Ingen kan vaske sine hender rene i vissheten om andres skyld. Vi m velge side, avise eller akseptere ny liturgi. Pragmatiske kompromiss eller taus nytralitet er ikke gyldige alternativ nr troen settes p prve. Enten er vi for, eller s er vi imot, enten bekjenner vi med  Bibelen eller s taler vi mot det Gud har sagt.

 

Etter mitt syn er lsningen med to liturgier uttrykk for teologisk kortslutning p konservativt hold. Det er resultatet av en lang serie kompromiss. Premissene har underveis blitt endret. Til slutt har en dratt konklusjon p feil grunnlag. Nr biskopene og KM for noen r siden vedtok at uenighet i dette sprsmlet ikke er kirkesplittende, ble veien fram til rets vedtak lagt. Nr noe vedtas ikke vre alvorlig nok til splittelse, mister teologiske argument sin tyngde. Ord som synd og splittelse forsvinner ut av vokabularet. Da blir et kompromiss lsningen for komme videre sammen.

La oss reise oss mot liturgivedtaket og bekjenne slik biskopene gjorde i 1997:  sidestille heterofile ekteskap og homofile samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper og m anses som kirkesplittende vranglre! ( Les gjerne Judasbrev v 1-25)

 

Huset bygd p fjell

Huset bygd p fjell Matt 7:24-29, Luk 6:46-49

 

For forst en historie er det viktig f med seg begynnelsen. Historien om huset bygd p fjell avslutter Bergprekenen. Jesus starter sin bermte tale med gi tte kjennetegn p en kristen i saligprisningene. Nr disse kjennetegnene er finne i hans etterflgere vil vi fungere som verdens lys og jordens salt. Taper vi vr egenart mister saltet sin kraft. Da blir vi overvunnet av den verden vi var satt til vinne for ham.

 

Jesus fortsetter med gi oss en nkkel til hele talen; Oppfyllelse. Jesus kom ikke for oppheve loven og profetene, men for oppfylle. Det Guds lov krever og det Guds lfter lover skjer n! Jesus oppfyller loven og profetene med sitt liv, med sin dd og gjennom sitt folk.

 

P fjellet beskriver Jesus en smal vei som han kaller oss til g. Den har Guds bud som grensesteiner og Guds lfter som ledestjerner. For kunne bevare vr egenart som kristne og utfre vr oppgave i verden, m vi holde fast p Guds bud og lfter, slik at Jesus kan oppfylle disse gjennom oss.

 

Mot slutten av bergprekenen stiller Jesus oss p valg mellom den smale og brede vei og mellom ekte og falskt disippelliv. Hele talen sammenfattes i historien om husbyggerne, og sprsmlene til oss blir: Hva vil vi gjre med det vi har hrt? Hva slags hus vil vi bygge?

 

To husbyggere

Gjennom bildet av husbyggere og hus, gir Jesus oss en beskrivelse av to ulike disippeltyper som lever kristenlivet p to vidt forskjellige mter. Begge hrer Jesus sine ord og bekjenner han som Herre. Vi kan videre tenke oss at begge er aktive og med i menigheten. De bekjenner sin tro, ber sine bnner, hrer Guds ord og synger de samme salmene. S mye er likt. Tross alle likheter er det  en grunnleggende forskjell, som i det lange lp fr store konsekvenser. Den avgjrende forskjellen er hvordan de forholder seg til det Jesus sier.

 

To Hus

Hvordan er det mulig at den ene kjenner seg forpliktet til innrette sitt liv etter Jesus sine ord, mens den andre kjenner seg fri til la vre? Jeg tror at mye av forskjellen mellom dem, skyldes deres ulike oppfatning av hvem Jesus er som Herre. Det gudsbilde de s og oppfattet i Jesus m ha vrt svrt forskjellig.

 

Den ene m ha sett en herre som var fornyd med bekjennelse og deltakelse, men som ikke  brydde seg om hvordan livet ble levd. Ogs i vre dager kan vi hre lignende meninger: Alt er jo nde, kom ikke her og si at Gud krever noe! Jeg er fri til leve mitt liv slik jeg vil, og gjennom alt kan jeg vite at Jesus velsigner meg og mter mine behov. Jesus reduseres til en hovmester for vre nsker! Han blir en ordrik, men viljels Gud, som ikke krever mye eller har noen sterke meninger. Jesus blir den beskjedne medvandreren, som er fornyd s lenge han fr vre med p lasset. Riktignok sier Jesus: Flg meg! Men det er en overskrift uten innhold, veien fr vi finne selv. Vi takker ja til frelsen han kan gi, men Herre over vre liv fr han ikke vre!

 

Den andre husbyggeren m ha sett en Herre som var den hellige og allmektige Gud, som mente det han sa og krevde lydighet mot sitt ord. hre Jesus sine ord forpliktet til handling. Livet mtte innrettes etter det han hrte, og korrigeres nr hans valg var i konflikt med Guds vilje. Ogs denne husbyggeren var frelst av bare nde, men nden var for han ikke en frihet til ulydighet! Han var dyrt kjpt og tilhrte n en ndig og god Herre som han ville tjene med sitt liv!

 

Stormen

Begge husene utsettes for regn, flom og vind - en storm - som prvde hvor solid de var bygget. Stormen er et bilde p Guds dom som en dag vil prve alle hus. Den vil skille mellom falske og ekte disipler. Stormen vil avslre om vr bekjennelse av Jesus som Herre var mer enn ord, om troen var levende, ja om vre hus kan anerkjennes av Gud.

 

Nr Jesus underviser oss i loven, blir vi alle syndere som kommer til kort. Vi trenger alle Guds tilgivelse og nde. Men vraker vi Guds bud gr vi ogs glipp av oppfyllelsen av Guds lfter. Vre valg fr konsekvenser! Lar vi Guds ord vre den mal som vre liv skal formes etter, eller former vi malen etter vre liv? Tolker vi vre liv i lys av det Bibelen sier, eller tolker vi Bibelen i lys av vre liv? Hvordan vi bruker Guds ord, avgjr hva slags hus vi bygger.

 

innfre en liturgi for likekjnnede ekteskap er g imot det Gud har sagt. Det er husbygging p sand. Da bygger vi hus som i det lange lp ikke kan bli stende. Jesus kom ikke for oppheve Guds bud og lfter, men for oppfylle. Han stiller seg p det gamle testamentets morallov, og bekrefter de 10 buds fortsatte gyldighet. hevde at Jesus med sitt budskap pner for homofilt samliv, og slik radikalt bryter bde med det gamle testamentet og det vrige nye testamentet, er overse det Jesus sa. S hva velger vi gjre, oppfylle eller oppheve Herrens ord? Hva slags hus og kirke skal vi bygge ?

 

Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! Og s gjr dere ikke det jeg sier? Lukas 6:46

Fra kirkesplittende vranglre til enstemmig anbefaling

Kirkens syn p homofilt samliv har de siste 18 rene endret seg dramatisk. I 1997 forel en viktig utredning med tittel: Kirkens enhet og troens fundamenter. Bak denne stod de tre biskopene Halvor Bergan, Odd Bondevik og Sigurd Osberg. Hele utvalget stod sammen om konklusjonen: sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper og m anses som kirkesplittende vranglre. Lrerdet p MF kom en hringsuttalelse til utredningen, hvor de blant annet sier:

Kirken har som oppgave veilede om Guds vilje og advare mot synd ut fra Guds ord. Homofil adferd er i strid med Guds skapervilje (Rom 1:26f), uforenelig med kristen livsstil (1 Kor 6:9-11) og i strid med Guds bud (1 Tim 1:8-11) Kirken m ut fra dette fastholde at homofilt samliv er synd.

Hvorfor har bde Biskopene og MF gjort helomvending i dette sprsmlet? Har det kommet nye avgjrende argumenter? Har bibelforskningen gitt oss ny innsikt? Svaret p begge disse sprsmlene er nei. Argumentene og den bibelske begrunnelse har ikke endret seg siden 1997, bare konklusjonen.

 

Argumenter for endring

Hva er argumentene for hevde at Gud egentlig er for homofilt samliv og ikke s sterkt imot som en gjennomlesning av Bibelen gir inntrykk av? Slik jeg oppfatter argumentasjonen bygger den p  fem pstander:                                                                                                                                                                   

 

1. Nestekjrlighetsbudet m ha en kritisk prvende funksjon p andre budene

Budet om elske vr neste opphever ikke de andre budene i Bibelen. Du skal ikke stjele, misunne, lyve, bryte ekteskapet, drepe, osv er konkretiseringer av hva kjrlighet til vr neste er i ulike valg og situasjoner. I Bibelen blir aldri nestekjrlighetsbudet brukt for svekke eller oppheve forbudet mot homoseksuelle handlinger. elske vr neste m heller ikke spilles ut mot den andre halvdel av det dobbelte kjrlighetsbudet: elske Gud. elske Gud er holde hans bud (Joh 14:15, 1.Joh 5:3). Nr det i 1. kor 13 heter at strst av alt er kjrligheten, s er ikke dette en vilkrlig og individuell kjrlighet som pner for alt vi synes er godt eller fler er riktig. Kjrligheten er definert av Bibelens ord og har sitt forbilde i Guds egen kjrlighet til oss. Kirken kan ikke sette de bud og ordninger som er forankret i Jesus og apostlenes etiske undervisning til side, uten undergrave Bibelen som verste norm i sprsml om liv og lre.

 

2. Homofili i dag er noe helt annet enn i Bibelens dager

Det hevdes at Paulus var ukjent med vr tids forpliktende homofile kjrlighetsrelasjoner. Videre at de homofile handlingene som Bibelen s sterkt avviser var knyttet til tempelprostitusjon eller voksne menns utnyttelse av unge gutter. Er det et misbruk som fordmmes, slik at vr tids ordnede forhold kan velsignes? I en rekke antikke kilder, bl.a. hos Platon, Straton fra Sardes, Plutark m.fl, fr vi innblikk i homofile relasjoner som var bygget p gjensidig kjrlighet. Keiser Nero feiret i full offentlighet minst to bryllupsseremonier med menn. Nr det gjelder likekjnnede ekteskap konkluderer den klassiske filologen C. A Williams i kapittelet Marriage between males i verket Roman Homosexuality slik: It seems clear that some romans did participiate in formal wedding ceremonies in which one male was married to another (s 252). Ut fra antikke kilder kan en alts fastsl at homofili var utbredt, offentlig akseptert, og i noen tilfeller ogs ordnet i ekteskapslignende former. Paulus vokste opp i et antikk bymilj og var trolig godt kjent med ulike homoseksuelle relasjoner. Nr han aviser disse i Rom 1, er det ikke p bakgrunn av misbruk eller mangelfull organisering. Paulus avviser homoseksuelle handlinger fordi de er brudd p Guds skapervilje og uttrykk for menneskets opprr mot den ordning Gud fastsatte da han skapte dem til mann og kvinne. For videre lesning anbefales Bjrn Helge Sandveis artikkel: Bibelen og homofilisprsmlet.

 

3, Jesu raushet og kjrlighet i mte med de utsttte gjr han til en frigjrer ogs for de homofile.

Jesus sin holdning og karakter forplikter, men hans liv og eksempel er ikke et speilbilde p vre nsker og idealer. Det er ofte et motbilde som korrigerer. Jesus kom for frigjre oss alle fra synd, ikke fra Guds vilje. Jesus var full av nde og sannhet. Han mtte de utsttte med nde og tilgivelse, men han sa ogs: G bort synd ikke mer. Han velsignet aldri mennesker til leve videre i sin synd.

 

4. Skapelsesfortellingene gir oss ikke en ordning for samliv mellom mann og kvinne, men et eksempel p liv sammen.

For komme frem til denne slutning m en bruke et overordnet perspektiv og ikke direkte teksttolkning. Utgangspunktet er en sammenstilling av menneskeverd og skapt slik tenkning. Det er diskriminerende og krenkende av menneskeverdet nekte noen leve ut sin skapte seksualitet. Det bibelske ekteskap reduseres til tallet to. S lenge to nsker det og forplikter seg, er dette et ekteskap godt nok. Bare sammenstillingen av menneskeverd og seksuell utfoldelse er svrt problematisk. Vi har vr verdi fordi Gud har skapt oss i sitt bilde, ikke fordi vi er seksuelt aktive.

Fra Bibelens begynnelse til slutt er det bare ekteskapet mellom mann og kvinne som fr Guds velsignelse og aksept. Jesus bekrefter selv den skapelsesgitte orden for samliv: Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal vre n ett. (Matt 19:5).

 

5. Teologiske endringer p andre omrder viser at kirken har tatt feil fr!

Om kirken skulle ha tatt feil fr, er ikke det et argument for homofilt samliv. Det er heller et varsko til alle om prve sine meninger p Bibelen. Der Bibelen gir rom for tolkning, er det forstelig med ulike syn og oppfatninger. Den siste store teologiske utgreiing om homofilisprsmlet, er

lrenemdas avhandling fra 2006. Nemnda var splittet i to. Den konservative halvpart fant ikke bibelsk belegg for det nye synet, de fant heller ikke at skilsmisse og gjengifte og kvinners stilling i samfunn og menighet er relevante paralleller til homofilisprsmlet. P disse omrdene finnes det et tolkningrom i Bibelen. Nr det gjelder homofilt samliv, er Bibelen entydig avvisende.

 

Vurdering og veivalg

Gjennom kompromiss og tilpasning har veien fra avvisning til aksept vrt kort for mange.

Jeg vil ikke trekke oppriktigheten i tvil hos de som har skiftet syn eller inntatt en pragmatisk holdning. I et historisk perspektiv er det likevel underlig at s mange i rene 1997-2015 skiftet syn. Selv om den enkelte kan oppleve at kritisk refleksjon, fornyet bibelstudie og oppgjr med trangsynt pietisme har frt til endringer, er det pfallende at s mange gjorde det akkurat n. I samme periode har det vrt et massivt politisk press for f kirken til endre syn. Tilliten til Bibelen som Guds ord er blitt svekket og samfunnets generelle individualisme og opprr mot autoriteter har ogs ndd kirken. Troen er blitt individuell og privat. Etterhvert er ogs livene vre blitt privatisert, slik at hverken Gud eller noe menneske skal komme si oss noe bestemt om hvordan vi skal tro eller leve. Det er underlig at s mange oppdaget hva Gud egentlig mente om homofilt samliv nettopp i disse dager hvor individets nsker synes st over Guds lov.

 

Striden om homofilt samliv handler ikke om et etisk enkeltsprsml, men rrer ved bibelsynet. Gir Bibelen klar veiledning i grunnleggende etiske sprsml? Slik vi konkluderer her gir et mnster for bibelbruk og for hvordan vi tenker om forholdet mellom Guds vilje og vre valg.

Viktigere enn analyse av fortiden er de valgene vi n gjr for fremtiden. 2016 kan bli ret da fortellingen om Den norske kirke tok en ny vending. Dette skjedde fordi mange som hadde et bibelsk forankret syn lot sin tro og overbevisning f konsekvenser. Linjen av kompromiss og tilpasning ble forlatt. I stedet samlet troppene seg bak den frontlinjen som MF og Biskopene etablerte i 1997. La oss med dem bekjenne: sidestille heterofilt  ekteskap med  homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper og m anses som kirkesplittende vranglre.

Sofaen eller Sannheten?

Den norske kirke har gjort seg klar til fredagskos. En romslig sofa, med myke puter og plass til  alle er gjort klar. Fra flatskjermen strmmer kirkens egen gullrekke ut med et budskap om enhet, fred og toleranse. Det er god stemning i kirkestuen, latter og jubel fyller rommet.     Vi kjenner uttrykket pengene eller livet. Trengt opp i et hjrne og med kniven p strupen ville vi valgt livet. I disse dager stilles vi p et annet valg. Sofaen eller Sannheten?

 

Sofaen

Sofaen virker ved frste yekast innbydende, ja nettopp hva vi trenger for forsone teologiske motsetninger. Sofaen frister mer enn skilsmisse, det er mer forlokkende skifte syn enn skifte bo! Lsningen er sette seg ned, finne en god tone og la seg fengsle av gullrekken som gir oss felles opplevelser og etterhvert ogs felles meninger!

Sofaen kan vre god for kirkefreden, men den er farlig for troslivet. Budskapet fra flatskjermen er ensrettet. Det er begrenset hvor lenge selv den mest sterktroende kan bli sittende uten komme p gli, slvne hen eller sovne inn.

Noen setter seg godt til rette, og trster seg med at vi fortsatt har det samme trosgrunnlag! Kirken trenger oss hevdes det, for vi kan vre en motvekt som korrigerer og veileder. Det er vanskelig advare mot noe vi har akseptert! Ved forbli i sofaen godtar vi det nye synet som en mulig tolkning av Guds ord, selv om vi personlig har en annen oppfatning.

Nr ny kirkelre gr ut over Ordet, blir trosgrunnlaget et annet, selv om Bibelen ligger p bordet og Luther str ved roret!

 

Sofaen er stedet hvor teologisk tilpasning skjer nrmest av seg selv, bare man blir sittende og tar tiden til hjelp! Mellom de myke putene og den gode samtalen ligger selvbedraget p lur.

I Jakobsbrev 1:22 leser vi: Dere m gjre det ordet sier, ikke bare hre det, ellers vil dere bedra dere selv.   Vi m vre sannheten tro i kjrlighet, ikke i taushet. Lgn m avslres, ikke aksepteres, vrt lys m skinne i mrke, ikke skjules! Blir du sittende, selv om du er helt imot vil du til slutt lure deg selv!  Mange har kommet p gli og tilpasset sin tro. For omlag tyve r siden ville ingen av landets biskoper ha satt seg i sofaen. Mye har skjedd siden den gang!

 

Sannheten

Sannheten kan virke som et drlig alternativ mens du sitter. Det er frst nr du har reist deg at du

takker Gud for at han fikk deg opp. Sannheten delegger den gode stemningen, utfordrer oss p de valg vi har tatt og uroer samvittigheten. Jesus sa: Blir dere vrende i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere f kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri. Joh 8:31-32.

Kirkelige kompromiss og teologiske tilpassinger som er i konflikt med Guds ord kan aldri gi oss den fremtid som de lover. Den frihet og sannhet som lokker oss til bryte med Guds ord er lgn og ufrihet i forkledning. Det er bare ved bli vrende i Hans ord at sannheten kan sette oss fri.

 

Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Sal 127:1

innfre en liturgi for vielse av likekjnnede er bygge utenfor Guds ord. Da arbeider vi forgjeves. g over de grenser Gud har satt er spise forbudt frukt, samme hvor mange biskoper som lyser sin velsignelse over dette!

En fisk p land hiver etter pusten fordi den er ute av sitt rette element. Slik er det ogs for en kristen som har funnet hvile utenfor de grensene Guds vilje setter. Blir vi sittende i sofaen fr troen pusteproblemer!

 

Valget

Du trenger ikke vre profet for se at det i sofaen bare er plass til ett syn og n liturgi. Om noen r vil dette vre en realitet. I sofaen vil forfallet av bibelsk teologi forsette. Hva er det neste bud som ryker til fordel for gullrekka? Kampen er ikke over, selv om Den norske kirke skulle gi tapt. Angrepene p bibelske sannheter, og de som str for disse, vil fortsette med full styrke. Vi kan i neste omgang risikere at Den norske kirke blir brukt som redskap og religis autoritet for irettesette de utenfor kirken som fortsatt tror p de bibelske bud. Har biskoper og prester med et bibelsk forankret syn, tenkt gjennom hvilke konsekvenser det valg de gjr i dag kan f i lpet av de neste ti r? Dersom vi tenker p vre barn og generasjoner som kommer, er det uforstelig om vi velger bli sittende passive.

 

Vkne du som sover, st opp fra de dde og Kristus skal lyse for deg! Ef 5:14

Vi m velge mellom ndelig svn eller ndelig liv. Skal vi bli sittende inn i en natt eller st opp til en ny dag? Tiden er inne for   finne frem vandringsstaven og gjre reisevesken klar. La oss be for vre biskoper, prester og kirkemterepresentanter, at de skal f styrke og mot til st opp for sannheten p vrens kirkemte. La oss be Gud gi vre ledere visdom og kampvilje, slik at samlivet mellom de to syn kan ta slutt! Og skulle et samlet kirkemte vedta ny vigselliturgi, s la oss g ut! Utenfor kan vi stille oss skulder ved skulder og danne en bred evangelisk luthersk kirke. Vi stilles p valg: Sofaen eller Sannheten?

 

Muntlig eksamen

Pensumet er pugget, et semesters fordypning skal bedmmes i lpet av noen minutter. Nervsitet, svette i hendene, en lang k av kandidater venter p tur. Noen blar og leser febrilsk til siste minutt, andre slapper av og prver roe nervene. Kunnskapen er inne, den m bare ut i rette yeblikk. Navn etter navn ropes opp, en og en gr elevene inn, tiden for muntlig eksamen er inne!

 

Hele Den norske kirke er i disse dager oppe til muntlig eksamen. Pensum er Bibelen, nrmere bestemt det sjette bud, ekteskapet. Utsprringen koker ned til sprsmlet: Er det i samsvar med Guds vilje at Adam gifter seg med Even og at Eva gifter seg med Alma? For mange, som forankrer sitt svar i Bibelens ord, er dette et lett sprsml med et innlysende svar. Scenen som utspiller seg er uvirkelig. Den ene etter den andre forblir tause under utsprringen. Kunnskapen er der, svaret ligger p tungen, men det kommer ikke ut et eneste ord!

 

 

Strket mange ganger!

S langt har vi ftt mange muligheter til avgi svar. Dag etter dag fr vi g opp til konteeksamen. For hjelpe sine elever til avgi et svar, sender Gud oss sensorer i ulik forkledning. Mesteren stiller sine etterflgere p prve, vil de bekjenne eller fornekte? Frykten for at de mennesker som kan hre oss, ikke liker svaret vrt, har s langt ftt mange til   tie. Riktignok hviskes og tiskes det i gangene nr tiden for utsprring er over. P tomannshnd og i fortrolighet har flere en klar bekjennelse. Hvem vinner slaget om vr munn? Vil menneskefrykten f oss til tie, eller vil Gudsfrykten f oss til tale? Betraktet fra utsiden virker valget opplagt. Bak alle sensorer og eksamensvakter str Gud. Det er han vi str foran og gir vrt svar til. Hvordan han bedmmer vr besvarelse betyr alt.

 

En prests munn

Noen av eksamenskandidatene forventes det litt mer av. Deres svar skal vre s hyt og tydelig, at det blir snakket om i gangene og setter mot i dem som venter p tur! Slik prestene leder menigheten i hymessens liturgi er de kalt til g foran og lede nr troen og viljen til bekjenne settes p prve. Gud har hye tanker og forventninger til en prests munn. I flge Malaki kapitel 1 og 2 skal prestenes refrykt for Gud gjre at plitelig rettledning er finne p deres munn, og disse ordene fra prestene fr mange mennesker til vende om fra sin skyld. Men nr prestene mangler refrykt for Herren, er ikke ordene deres til hjelp, men motsatt - de fr mange til snuble.

 

Er det ikke dette som er i ferd med skje? Fr veiledning fra prekestolen mange til snuble? Er Gudsfrykt byttet ut med menneskefrykt, slik at det n er viktigere behage mennesker enn Gud? Er det viktigere veilede til fred mellom mennesker, enn til lydighet mot Gud? Forkynnes det n fred, fred, men s er det ingen virkelig fred?

Ikke mange av oss br bli lrere, sier Bibelen, for lrerne skal bli s mye strengere dmt. Jak 3:1

 

Fornekte eller bekjenne?

Jesus sier: Den som fornekter meg for mennesker, han skal jeg ogs fornekte for min Far i himmelen. Matt 10:33

Kanskje du innvender: Det er ikke Jesus vi fornekter med vr taushet i vigselstriden. Det er i hyden et av hans bud, ja litt av hans vilje vi fornekter. Men ikke Jesus og vr tro p han!

Et ukjent sitat som ofte tilskrives Martin Luther lyder slik:

Dersom jeg med den hyeste stemme og den klareste skriftutleggelse bekjenner min tilslutning til hele Guds ord, bortsett fra det punkt som verden og djevelen akkurat n angriper, da bekjenner jeg ikke Kristus - uansett hvor frimodig jeg bekjenner ham. Det er der hvor kampen str, at soldatenes troskap blir prvet. st stdig p alle de andre frontavsnittene betyr flukt og vanre hvis soldatene trekker seg tilbake p det avgjrende punktet.

 

Flere forsvarer sin taushet med at de heller har prioritert st opp for andre saker: Noen gjr et korstog mot materialismen, andre kjemper for en grnnere hverdag, noen mot lgn, baktalelse eller egoisme. Noen har nok med utvikle lokalmenigheten, undervise om ndegaver og utruste til tjeneste! Andre konsentrerer seg om bringe evangeliet til de undde folkeslag, og med god samvittighet lar de vre vitne for sitt eget folk!

 

re vre alle kjempende sjeler, som str opp for Guds vilje og medmenneskers beste. Men samme hva vrt hjertebarn er, har ingen av oss ftt frihet til trekke seg fra der hvor kampen akkurat n raser. Den bibelske sannhet som n hardest blir angrepet er det sjette bud. Hva er Guds vilje for ekteskapet?

 

Hvor lenge lar Gud oss holde p? Nr stenges eksamenslokalet? Den dagen vil komme, da det svar vi ga blir stende som endelig. La ikke denne muligheten g fra deg! Avgi ditt svar n!

 

 

Ingen kan tjene to herrer

I en tid med mange kompromiss og stor vilje til tilpasning er Jesus kompromissls og stiller oss alle p valg. Ingen kan tjene to herrer. Men er det ikke dette kunststykket mange av oss konservative prver p i vigselstriden?

Hva velger vi nr vi m velge mellom tjene Gud eller tilfredsstille mennesker? Nr vi ikke kan f i bde pose og sekk, men m skuffe den ene part og glede den andre, hvem fr da vrt ja? Tiden er inne for velge side.

 

Gud eller mammon?

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene bde Gud og mammon. Matt 6:24

Mammon er det arameiske ordet for eiendom og penger. I versene rett fr har Jesus bedt oss velge hvor vi vil samle vre skatter, i himmelen eller p jorden. For hvor din skatt er, der vil og ditt hjerte vre. N fres denne tanken videre. N er sprsmlet: Hvem er Herre i vre liv: Gud eller mammon?

Hvem eier vre hjerter, har innflytelse over vre viljer og fr styre vre valg?

Hva velger vi nr vi m velge mellom sre mennesker eller bryte Guds bud? Hva er viktigst for oss, konomisk sikkerhet eller leve for Guds re? Hvem trekker det lengste stret nr vi m velge mellom anerkjennelse fra Gud eller fra mennesker? Hva betyr mest for oss, bekrefte andre menneskers valg eller st opp for Guds vilje? Hvem vinner nr vi bare kan gjre den ene part tilfreds?

 

Jeg tror at mange av oss forsker vre pne og tolerante, og gjennom det ender opp med tjene bde Gud og mammon. Vi holder fast p Bibelens ord og teologisk sett er vi motstandere av en ny liturgi. Samtidig vil vi gjre mammon til lags, bde for unng brk og for f alle fordelene hans herredmme medfrer. For f regnestykket til g opp, har vi kjpt den lgnen at uenigheten ikke berrer evangeliet og dermed ikke er kirkesplittende. Det gjr alt s mye enklere. Vi slipper st i en ulselig konflikt og trenger ikke skille lag med kollegaer og meningsmotstandere. Det viktigste n er bevare freden og enheten. Ved gjre dette anerkjenner vi det andre syns rett til en plass i kirken. Slik godtar vi den andre lren som en mulig tolkning av Guds vilje, selv om vi personlig er av en annen oppfatning. Med vrt teologiske ststed tjener vi Gud, men med alt annet vi sier og gjr, s tjener vi mammon. I praksis vender vi Gud ryggen og forkaster han som Herre.

 

Jesus sier: Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og s gjr dere ikke det jeg sier? Luk 6:46 Vi kan ikke tjene Jesus med vre ord og samtidig gjre mot hans vilje med vre valg og handlinger. Den som kjenner sin herres vilje, men ikke gjr etter den, han er ikke i tjeneste, men i opprr! Det kompromiss finnes ikke som gjr begge herrer til lags. Vi kan ikke tjene bde Gud og mammon!

 

Hvem vil du tjene?

Bob Dyland skrev etter sin omvendelse en fengende sang kalt Gotta serve somebody. Hans budskap er at uansett hvem du er, hva du gjr og hvor du bor ? s m du tjene noen, n vil vre Herre i ditt liv! Vi kan dikte videre p sangen og si: Du kan vre nyfrelst eller kristen mange r, du kan vre ungdom eller gammel med grtt hr! Kanskje synes du fri liturgi er det som passer best, eller er du en som synes hymessen er en fest? Du kan vre biskop, kateket eller konfirmant, du kan vre kirkemterepresentant. Du kan vre sanger i menighetens kor eller du er presten som preker ut Guds ord! Du kan vre kvinne, du kan vre mann, du kan tro at Jesus kunne lage vin av vann, ? men du m tjene noen,  ja du m tjene noen, det kan vre Gud eller det kan vre mammon, men du m tjene noen! - Bare n Herre kan du ha!

Jeg er sikker p at mange av oss har et sterkt nske om tjene Gud, men vi er s bekymret for hva fremtiden vil bringe at det blir vanskelig velge. Dersom det ikke blir en splittelse innad i kirken og vi m bryte ut, hva med lnn og kirkebygg? Hva med alle menighetens aktiviteter og vr stilling i lokalsamfunnet? Skal ikke vre barn bli konfirmert i kirken hvor vi bar dem til dp? Tenk p alle de relasjoner som blir brutt opp, vil gamle vennskap overleve? Vil det bli brk i familien, mellom generasjoner, mellom ektefeller? Vil presten vr bli skuffet, og gjr vi livet vanskelig for vr prost?                                                    

 

Mye er usikkert og det er mange sprsml vi ikke kjenner svaret p. Alt dette vet Jesus. Etter at han har bedt oss velge mellom ha Gud eller mammon til Herre, sier han: Vr derfor ikke bekymret for mat og drikke som dere m ha for leve, og heller ikke for klrne som kroppen trenger....den Far dere har i himmelen vet at dere trenger alt dette. Matt 6:25ff. Jesus kjenner vre bekymringer og behov. Han kaller oss til stole p vr himmelske fars omsorg og makt, i stedet for ske trst og sikkerhet i mammon. Vil vi tjene Gud som Herre ber han oss om ske Guds rike og hans rettferdighet frst, s skal vi f alt det andre i tillegg.

Tilbake til der vi begynte, - ingen, absolutt ingen kan tjene to Herrer. Vi m alle gjre et valg: Gud eller mammon?

Hvor din skatt er, der vil ogs ditt hjerte vre

Hvorfor er det slik at mange prester med et konservativt syn i vigselstriden fremstr halvhjertede og tause? Teologien er i orden, men det finnes ikke vilje eller mot til st opp for sin tro. Stillheten rder og nr munnen pnes kommer det som oftest unnskyldninger for hvorfor fortsatt taushet og utydelighet tjener kirken og menigheten best! Jeg tror vi i vigselstriden str overfor et hjerteproblem. Mange av oss kjemper uten ha hjerte med, derfor blir det halvhjertet innsats og raskt kapitulasjon.

 

Hvor har prestene sine hjerter i vigselstriden?

Jesus sier: For hvor din skatt er, der vil ogs ditt hjerte vre (Matt 6). Skattene i ditt og mitt liv, er det som kommer frst, det vi str opp for gjre og det vi tenker p nr vi legger oss. Skattene er det vi lever for, planlegger i samsvar med og er villige til ofre mye for oppn eller beholde. Vre skatter fr forkjrsrett nr de er p kollisjonskurs med andre ting vi nsker og holder for viktige.

I samme avsnitt advarer Jesus oss mot samle skatter p jorden, hvor mll og mark delegger og hvor tyver bryter inn og stjeler, men dere skal samle skatter i himmelen.

Nr mange prester er lunkne i vigselstriden, skyldes dette at deres hjerter er delte? Og er hjertene delte fordi de har samlet skatter to plasser, i himmelen og p jorden?

ha sine skatter i himmelen betyr at det viktigste for oss er gjre Guds vilje og ske hans re. Det trumfer alle andre hensyn. Vi lever for gjre hans vilje kjent, trodd og etterfulgt. samle sine skatter p jorden betyr at det viktigste for oss er tilfredsstille menneskers vilje og nsker. I vigselstriden kan n slik skatt vre nsket om bevare kirkens enhet, en annen kan vre lysten til sikre kirkens posisjon i folket, en tredje kan vre nsket om beholde stilling og lnn, en fjerde kan vre et oppriktig nske om ikke sre de mennesker som er mest berrt, en femte skatt kan vre offentlige midler til ny kirke eller oppusning av den gamle. Ingen av disse nskene er i seg selv feil, men det blir galt nr det oppn disse blir viktigere enn gjre Guds vilje.

Har ulike hensyn til mennesker - deres nsker og meninger, eller til kirken - dens behov for fred og finanser, blitt til skatter for mange prester?  Skyldes handlingslammelsen og resignasjonen at hjertene er delte? Det som sies om prestene kan anvendes p oss alle: Har Gud mistet vre hjerter, fordi vre skatter er p jorden? Er det derfor vi for freden og enhetens skyld vraker Hans vilje?

 

Hvordan f hjerte p rett plass?

For bli helhjertede m vi velge samle vre skattene n plass, i himmelen eller p jorden, hos Gud eller blant mennesker. Frste skritt er bekjenne vr tro hyt for mennesker. Mange av oss har nok erfart hvordan den store tausheten, har brakt tvil og mismot inn i vre hjerter. Det er mot troens natur vre taus. Vr teologi kan ikke gjemmes i vre tanker, men m f spasere ut av vre munner, og bli til liv og handling gjennom vre armer og bein! Dersom vi bekjenner vr tro vil et lite under skje i vre hjerter, lidenskapen vil komme - og vr vilje blir frigjort til kamp og handling.

 

Prestene sitter p n lsning - men alle kan bidra!

Landets konservative prester kan i kraft av sitt antall, tvinge gjennom en splittelse uavhengig av kirkemte og biskoper. Jeg mener enhver prest som forsatt tror at homofilt samliv er synd, er forpliktet til kalle en liturgi som velsigner dette for kirkesplittende vranglre. Vi kan ikke fortsette vr prestetjeneste uten at en reell splittelse finner sted. Dersom mange av vre prester er villige til legge sine jordiske skatter p alteret, ogs skatten kalt stilling og lnn, vil en splittelse vre sikret.

Vi er n kommet i den uheldige situasjonen hvor det nrmest har blitt fromt   fortie sin tro og la seg drive med strmmen. Siden de konservative biskopene ikke str opp for sin overbevisning, s er vel prester og menigheter frie til flge samme vei? Nei, - ingen er fritatt fra sitt ansvar, selv om andre hyere oppe i systemet svikter. Vi m bryte den negative kjeden av taushet og unnvikelse. Hver enkelt av oss, som har et konservativt syn, kan og m si tydelig ifra til vre prester at vi vil melde oss ut av kirken, dersom det ikke blir splittelse og kamp. Slik kan grasrota hjelpe prestene opp p talerstolen.

Vi m alle velge side, og samle vre skatter n plass. Samler vi vre skatter to plasser vil vi forbli halvhjertede og handlingslammede.

Med hjerte tror vi og med munnen bekjenner vi (Rom 10:10). I Vigselstriden trenger vi en tro som lever i hjertet og som bli bekjent ut med vr munn. La oss samle vre skatter i himmelen og vre helhjertede i kampen for Guds vilje og re!

Ild og vann

Den som vil gjre alle til lags, ender fort opp med gjre ingen til lags. Biskopenes forslag om to vigselliturgier er et godt eksempel p dette. Hverken pen folkekirke som arbeider for full likestilling eller den konservative motpart kan si et helhjertet amen til nvrende forslag. Felles for begge parter i vigselstriden er overbevisningen om at eget syn har Gud og Bibelen p sin side, og er dermed det eneste rette. Begge sider tror at de kjemper for menneskers frihet, kjrlighet og frelse, selv om det nok blir lagt svrt forskjellig innhold i disse begrepene. Biskopenes  lsning er drlig ledelse, fordi den ikke tar hensyn til alvoret og viktigheten begge sider legger i denne saken.

 

Led oss ikke inn i lunkenhet....

Ild og vann gr som kjent ikke s godt sammen. Mtes de vil enten ilden slukne, eller s vil vannet fordampe. Slukker ilden blir vannet litt lunka. Er det dette biskopene hper p? At den ild av tro og overbevisning, som brenner p begge sider i debatten, skal erstattes av kirkelig lunkenhet. Skal biskopenes lsning fungere i praksis, forutsetter den at begge parter blir lunkne i sin tro og overbevisning. Begge syn nsker etter sin natur vre det eneste.  Dersom vi tvinges til samliv, og begge parter fortsatt vil kjempe for sin tro, s kan dette ekteskapet lett utvikle seg til en borgerkrig! Alternativet er lunkenhet, fra minst en av partene. Frst da kan det bli fred og  trivelig vre sammen.

 

Men la oss vre brennende og kjempe for vr tro.....

Vi er enige om at Bibelen ikke oppmuntrer til lunkenhet i troslivet (penb 3:16), men motsatt, den ber oss om vre brennende  (Rom 12:11).

Begge syn p vigsel kan ikke vre sanne og uttrykk for Guds vilje. De er uforenelige og leder oss hver sin vei. Begge syn er hos sine tilhengere forankret i deres tro, og berrer sentrale sider ved troslivet. Derfor kaller denne striden oss til kjempe for vr tro og overbevisning, vre brennende for det vi holder for sant og rett for alle mennesker.

Jeg forstr at du som mener at homofilt samliv er velsignet av Gud og i samsvar med hans vilje, m kjempe for din tro og det du mener er frihet, sannhet og kjrlighet for dine medmennesker. Troen m bekjennes og bli til handling, ellers er den lite verdt!

Motsatt, alle vi som tror at Guds vilje for ekteskapet er en mann og en kvinne, og som er overbeviste om at  homofilt samliv er synd, hvordan skal vi kunne sitte tause og godta forkynnelse og veiledning- som etter vr tro frer mennesker vill?

Skal vi ta vr tro og overbevisning p alvor - m vi skille lag. Samvittigheter p begge sider i striden blir berrt - vi blir medskyldige i den urett som begs, dersom vi ikke sier fra og kjemper for vr tro.

Selvsagt kan vi som medmennesker lre oss leve sammen, finne lsninger og hjelpe hverandre. Men vr tro og teologi kan ikke leve sammen - de er som ild og vann - de m enten f leves ut, ellers s vil de d ut. enes om en lunken kompromisslsning er ikke veien g!

S langt har vre biskoper og svrt mange prester vrt forbilledlige i sin lunkenhet og taushet i denne saken. Tror de ikke lenger p noe som er verdt kjempe for? Eller tror de det vil skje et samlivsmirakel i kirken. Bare vi er sammen og tar tiden til hjelp, s vil alle parter, bde Gud og mennesker, falle til ro og vre fornyd med biskopenes lsning?

 

Enighet om en liturgi

I en ideell verden nsker begge parter i vigselstriden kun n liturgi. Den kirkelige virkelighet, med demokrati og rdsstrukturer, gjr at ingen vil f sitt nske oppfylt n. S merkelig det enn kan hres ut, kan en lsning i dagens situasjon vre at vi frir til hverandre og gjr felles sak mot biskopenes forslag. Hva om kirkemte til vren gr for en lsning hvor hver prest og hvert menighetsrd, m velge n vigselliturgi. Da blir det lite rom for lunkenhet og taushet. Da kan vi bekjenne oss varme og f vre brennende og fullt overbevist om vrt syn!

Ingen tror at det blir enkelt, samme hvilken lsning en gr for. En m bli enige om spilleregler og om hvem som fr benytte banen nr.  Kanskje hver side m ha eget flagg og farge, som henger synlig utenfor kirken, slik at det er klart for alle hvilken liturgi som brukes her. Et nytt kirkelandskap ville med tiden vokse frem. En slik lsning vil i en overgang vre krevende og til tider kaotisk, men den tar vr tro og overbevisninger p alvor. Ilden blir ikke slukket. Troen fr puste, kjempe og leve.

Alternativene til dette er lunkenhet, eller en kan vente p den fred som inntreffer, dersom det ene synet skulle d ut!

Kanskje vi p vrens kirkemte kan st sammen, og ta et valg som gjr at vre veier skilles. Da kan vi gi hverandre rom og frihet til tro, i stedet for kreve den andre parts omvendelse eller taushet.

Innbrudd i kirken

Et tyveri er i ferd med skje i Den norske kirke. Tyven gjr ikke sitt kupp i ly av mrke, men raner kirken for dens strste skatter ved hylys dag. Det er ikke lysestaker i slv og nattverdskalker i gull som havner i sekken Nei, kirken blir ranet for sitt Budskap og for sin Kraft! Menigheten virker s langt innstilt p tle tapet for enhetens skyld! Nr orgeltonene stilner og det er taust fra prekestolen kan en riktignok hre noe brk fra galleriet. Men dette brer seg ikke i benkeradene, for prester, proster og biskoper entrer i tur og orden talerstolen. De forsikrer menigheten om at alt er i skjnneste orden. En merkelig ro, som skyldes resignasjon, fyller kirkerommet. Skjebnetroen ser ut til rde i forsamlingen: Det mtte bare g slik,det finnes ingen vei utenom!

 

Ingen alarm!

Hvorfor gr ikke innbruddsalarmen, nr kirken str i fare for miste sine mest dyrebare skatter? Rundt om i det store kirkerommet er det plassert 12 alarmer, med ansvar for hver sin fly. De er satt der for vokte kirkens budskap og for veilede menigheten i gode og onde dager. Hvorfor gir ingen av dem lyd fra seg? Har noen av dem for enhetens skyld koblet batteriet fra, slik at de n ikke kan sl full alarm? Tausheten fra biskopene brer seg i benkeradene, noe fryktelig galt er i ferd med skje - men vi snakker ikke om det. Den norske kirke er som Titanic i ferd med kjre p et fjell. Det er ikke et isfjell vi stter sammen med. Kirken er p kollisjonskurs med Guds vilje. S langt har det viktigste vrt at vi er sammen i kirkeskipet, men tror vi at enheten kan berge oss i mte med alle farer?

Kirken som ikke kunne splittes, kjrer med full motorkraft, mot et grunnfjell som ikke lar seg rokke.

 

Tyveriet

Dersom vi innfrer en liturgi som velsigner og bekrefter likekjnnede ekteskap, setter vi Bibelens klare ord og Guds vilje til side. Kirken gir med dette i praksis fra seg retten til ha et bestemt budskap nr det gjelder ekteskap og samliv. Dersom Guds vilje s penlyst kan settes til sides p dette omrdet, hva gir kirken autoritet til ha et budskap om noe som helst som angr vre liv? Da blir det etter hvert meningslst tale om brudd p Guds vilje og behovet for oppgjr og tilgivelse, for alt er relativt, individuelt og situasjonsbestemt.

Dersom kirken ikke har et budskap om synd og tilgivelse, blir det lite relevant tale om behovet for frelse og en Frelser. Vi str ikke lenger ansvarlige for Gud med vre liv og trenger derfor ikke hans tilgivelse og nde. Da gir det lite mening tale om livets to utganger og Guds dom.

Hva sitter vi igjen med? Hva er vrt budskap? Alt vi har tilby er hjelp til livsmestring og forstelse for at livet ble slik det ble. Kirken reduseres til en institusjon som arrangerer aktiviteter og tilbyr ritualer ved viktige hendelser i livet. Den forvalter fargerike og sterke historier fra Bibelen, men vre liv fr vre i fred og forblir uberrte. Er dette den kirke Jesus gav sitt liv for vinne og er dette et budskap vi vil satse liv og evighet p?

Jesus kaller sin kirke for jordens salt. Saltet kan miste sin kraft, og da duger det ikke til noe, men blir kastet ut og trkket ned av menneskene (Mat. kap. 5). Nr vi mister vrt budskap, mister vi ogs vr kraft. En setning lever i meg: Kraftlst salt som forsker vinne verden med sukker! Er det slik at vi sukrer et redigert budskap fra Bibelen i hp om lokke mennesker til tro og vinne deres velvilje? Er vi som kirke i ferd med miste vrt budskap og dermed ogs vr kraft?

Hvorfor bruke s store ord og lage s mye brk for en liturgi? Fordi en liten liturgi kan bli den store tyven som frarver oss bde vrt budskap og vr kraft. Tyven har brutt seg inn i vre tanker og banker n p vre hjertedrer. Han spr om han kan f komme inn! Mlet er komme helt frem til alteret. Nr han svart p hvitt er trykket i alterboka, da er tyveriet kronet med seier!

 

Sl full alarm

Det er p tide sl full alarm! Men hvordan stoppe tyveriet? Ved avise og skille oss fra tyven! Den nye liturgien gjr splittelse uunngelig om vi skal komme ut av striden med budskap og kraft bevart. En splittelse vil bli smertefull, til tider kaotisk og ganske sikker krevende. Men det vi kjemper for er s uendelig verdifullt, at den pris vi m betale blekner mot den skatt vi da bevarer og beholder.

La oss kreve et veiskille p vrens kirkemte, slik at den teologiske splittelsen fr praktiske konsekvenser. Dagene som ligger foran kaller p mot og handling. Tiden er inne for kjempe for vr tro!

 

Vg st som Daniel

Mange av oss kjenner historien fra Bibelen om Daniel i lvehulen (Daniel kap. 6). Fr han havnet hos lvene var Daniel kong Dareios mest betrodde embetsmann med en fremtid som statsminister i vente. Daniel havnet i en vanskelig situasjon da Kongen vedtok en ny lov. Han pbd alle sine understter kun be til kongen og ingen annen gud i de neste 30 dagene. De som ikke ville bye seg for den nye loven skulle kastes i lvehulen.

Det fantes mange gode grunner for Daniel til ligge lavt i terrenget de neste 30 dagene. Han hadde kongens gunst og var respektert av folket. Han var i en posisjon hvor han utvede stor makt og innflytelse. Han kunne ha tenkt: Det er jo bare 30 dager det er snakk om. Tenk p alt jeg kan utrette for Gud om jeg bare overlever den neste mneden! Jeg kan sette min tro og overbevisning p vent. Jeg vil holde meg borte fra kongen en stund, slik at jeg ikke trenger falle p kne og tilbe han. I stedet vil jeg arbeide med viktige saker rundt om i provinsene! Hva tjener det til at jeg forsetter som fr og havner i lvehulen? Alt jeg har oppndd, gr tapt. Tenk hva jeg kan bety for Gud nr jeg blir utnevnt til statsminister! Da kan jeg sikkert pvirke gudsdyrkelsen og vre et levende vitne for hoff og embetsverk. Heldigvis resonnerte ikke Daniel slik. Han valgte bekjenne sin tro p Gud selv om det virket som en tapt kamp og et forgjeves prosjekt. Vi stilles ogs p valg i den pgende vigselstriden. Vil vi bye oss for kongens nye lov eller vil vi vge st som Daniel?

Bye av eller bekjenne?

Det er for tiden et massivt press for f oss til godta en ny vigselsliturgi. For de fleste med et konservativt bibelsyn er det svrt tydelig hva Gud har sagt, men som i Daniels tid krever kongens nye lov lydighet og tilslutting fra alle innbyggere i riket! Mange fristes til g p akkord med sin tro - det er jo bare 30 dager, det er jo bare en vigselsliturgi! Frykten for lvehulen og tanken p alt vi kan miste fr mange til bye av. Noen tenker p den gode kontakten kirken har med folket, - tenk for noen vitner vi kan vre, ja i det lange lp tjener det nok evangeliet best at vi gir tapt i denne saken. Andre tenker det er best tie s vi ikke mister politisk velvilje til kirkebygg og prestelnn. Om vi byer oss her, kan vi jo st opp for resten av Bibelen! Noen prester leger seg p en defensiv det blir ikke s ille i min tid linje. De tier og fortsetter som fr tjene Gud og mennesker, og hper at pensjonsalderen nr dem fr en ny vigselsliturgi krever aktiv deltakelse fra deres side.

Kong Dareios nye lov var et angrep p Bibelens frste bud om at en ikke skal ha noen annen gud enn Gud. Loven erstattet Guds ord, og kongen tok Guds plass. En vigselsliturgi for likekjnnede erstatter Guds ord, og mennesket tar Guds plass som lovgiver. Valget vi stilles ovenfor er det samme som i Daniels dager: Vil vi flge Guds ord eller menneskers ord, vil vi dyrke Skaperen eller skapningen? Daniel valgte ikke vre strategisk og taus. Da hadde han fornektet sin tro og sin Gud! Slik er det ogs for oss. Vi m velge side!

Lvehulen

Daniel ble kastet til lvene, det slipper vi! Vre dagers lvehule er den allmenne mediedekning av vigselstriden. Bitene penner og skarpe kronikker venter den som vger st som Daniel. Svrt f har s langt havnet i lvehulen, for mange lar seg skremme til taushet av lvebrlet som konstant runger. Brlet forkynner at motstandere av liturgi for likekjnnede er trangsynte mennesker som heldigvis er en utdende rase. De som ikke vil bye seg for kongens nye lov fremstilles som dmmesyke, kjrlighetslse og diskriminerende!

Ingen av oss kan vinne kampen i lvehulen. Gud forventet ikke at Daniel skulle lukke munnen p lvene selv, det gjorde Gud. Den kampen Daniel mtte vinne var kampen mot sin egen frykt. Daniel vant da han falt p kne og ba foran et pent vindu. Da byde han seg for Gud og bekjente offentlig sin tro for mennesker. Slik reiste han seg mot Kongens nye lov. N ber Gud oss om gjre det samme: Bekjenne vr tro og st opp for sannheten! Daniel hadde vunnet sin kamp da han havnet i lvehulen. Slik blir det ogs for oss!

Vg st som Daniel!

En liturgi uttrykker hva vi tror p. Bruken av en liturgi er en mte tjene og dyrke Gud p. Dersom innholdet ikke er fra Gud, men gr mot Gud, er ikke bruken av en slik liturgi en tjeneste for Gud (Gudstjeneste), men en messe for mennesker!

Kong Dareios forsto at han var blitt lurt av drlige rdgivere (teologer). Han hentet Daniel opp fra lvehulen og opphevet den lov han selv hadde vedtatt. Daniel fikk kt innflytelse i kongeriket. Skal vi la frykt og hensyn til mennesker bestemme hvordan vi stiller oss til en ny liturgi som ikke har forankring i bibelen? Et ord til alle prester og deltakere p vrens kirkemte: Vg st som Daniel! Selv nr det virker som en tapt kamp og en uklok strategi, s vg! I Guds yne er det et klokt og framtidsrettet valg!

Vg st som Daniel, hjelp fra himlen vent! Fatt som han et hellig forsett, gjr det fritt bekjent.

Tid for tydelighet

Det er for tiden hy temperatur og sterke meninger i sprsmlet om kirkelig vigsel av likekjnnede. Et nytt syn har vunnet flertall gjennom rets kirkevalg, og endringer er p vei. Det "gamle" synet fremstr som et "nei-parti" som er imot andre menneskers kjrlighet, frihet og lykke. F vger st for dette synet, og nr det blir gjort er det ofte med "lua i hnden" og en beklagelse for at en fortsatt tror som en tror.

Dette er ikke en kamp for eller mot homofili. Striden str ikke om homofile er likeverdige mennesker, gode samfunnsborgere eller trivelige naboer. Kampen dreier seg heller ikke om hvorvidt homofile er velkomne i kirken og skal mtes med kjrlighet og respekt. Selvsagt skal de det.

Stridens kjerne er sprsmlet om hvorvidt homofilt samliv er synd. Bibelen kaller homofilt samliv for synd, og forutsetter at denne praksis blir forlatt nr noen kommer til tro (1. Kor. 6:9-11, 1. Tim. 1:8-11, Rom. 1:24-27).

S langt er nok de fleste prester og teologer enige. Bibelen har kun ett syn p homofilt samliv, men kirken har likevel kommet fram til to.



To syn er umulig

Gjennom hele kirkens historie har ulike varianter av liberal teologi forskt forandre kristen tro til passe bedre med deres overbevisning og samfunnets utvikling. Vanlig fremgangsmte i disse kampene har vrt trekke Bibelens ord og autoritet i tvil p ulike omrder. P disse angrep har kirken alltid svart med holde fast p Bibelens tro og lre.

Det nye i dagens situasjon er mten de konservative biskopene mter disse angrepene p. I stedet for kalle vigsel av likekjnnede kirkesplittende vranglre, slik de inntil nylig har gjort, legger de seg n p en linje hvor det viktigste er bevare "enheten". Heller svelge en lgn, slik at vi kan st sammen som vitner om sannheten.

Denne striden rrer ved kjernen i vr tro " Evangeliet. Dersom synd ikke lenger er synd, blir det vanskelig forkynne evangeliet rett, for det kaller oss alle til omvendelse fra synd og til tro p Guds nde i Jesus Kristus.

Linjen biskopene n legger seg p har ftt en lammende effekt p de mange prester som fortsatt str for et klassisk bibelsk syn. Disse er forlatt p en svrt vanskelig post. De har ingen biskop i ryggen som vil st opp for alvoret i situasjonen, og de har massemedier og politikere mot seg.

For tilhengere av likekjnnede ekteskap er det klassiske synet utlelig i lengden, da det skaper "falsk" skyldflelse, er "diskriminerende" mot en utsatt gruppe, og er uforenelig med kjrlighetens gode budskap. Det virker som om et klassisk bibelsk syn bare blir godtatt s lenge en holder det for seg selv. Konservative prester m "inn i skapet" med sin overbevisning ellers fr de full overhaling av biskoper, massemedier og politikere.

Slik jeg ser det er det umulig for disse to syn leve fredelig sammen. Begge syn m ut ifra sin overbevisning ta avstand fra det andre. Dersom en splittelse ikke finner sted vil det ene vinne og det andre forsvinne.



Tid for tydelighet

"Tale er slv, og taushet er gull" heter det i et ordtak. Taushetens "glansdager" er nok forbi nr det gjelder likekjnnede ekteskap. Taushet er ikke gull, men tull!

Flere har nok, i likhet med undertegnede, ikke nsket ta kampen for Bibelens syn p ekteskapet. Vi har heller konsentrert oss om bygge sterke menigheter lokalt og tenkt at dersom vi er snille og milde fr vi nok ha vr overbevisning i fred.

Mange prester velger vre "sannheten tro i taushet". De vet hva de tror, men velger legge seg p en linje av "strategisk" taushet. Jeg tror de fleste av oss innser at dette ikke gr lenger. Menighetene blir forvirret og byer seg for utviklingen nr ikke prestene vger st frem og veilede. Det er ikke lett finne veien i en vanskelig tid nr hyrden gr bak og "breker" i stedet for foran og leder.

Tydelighet er lettere nr vi str sammen. Tenk om 500 prester stilte opp til fotografering for landets aviser under overskriften "Ja til Adam og Eva!". Da hadde det ikke vrt s spennende kjeppjage den ene som vger heise flagg.



P tide st opp!

Nr vekkerklokken ringer om morgenen, snakker den til meg! En hyggelig stemme sier: "Klokken er seks, det er tid for st opp!". Er jeg trett, hrer jeg denne alarmen en del ganger fr jeg kommer meg opp. Jeg tror det ringer en vekkerklokke for oss n. Tiden er inne for st opp! Mange av oss har kanskje ikke lyst til st opp. Det frister mer halvsove seg gjennom de utfordringer dagen byr p. Det kan virke som om mismotets og nederlagets nd har inntatt mange prester og ledere. Det er ikke vits st opp, kampen er tapt uansett, flertallet bestemmer og folket har talt.

Flertallet bestemmer ikke over din tro, og folket skal ikke f avgjre din bibelske overbevisning. Det er p tide st opp!



Veien videre

Jeg tror ikke en kirke som forlater Guds ord gr en rik fremtid i mte. Vekkelse, liv og fornyelse har alltid flgt i kjlvannet av tillit og troskap mot Gud og hans ord. For meg handler denne striden dypest sett om hvem som fr vre Herre i kirken. Er det Jesus som fr regjere med sitt ord, eller er det folkemeningen og trender i samfunnet som avgjr hva Gud mener i dag. (Les gjerne Lukas 6: 46-49).

Kirkemte til vren vil med all sannsynlighet vedta ny vigselsliturgi. Det kan vi trolig ikke stoppe, men vi kan st opp og kalle dette kirkesplittende vranglre. Dersom det store mindretall p kirkemte vger st for sin tro, kan resultatet bli to utgaver av Den Norske Kirke.

Spr din prest og ditt menighetsrd hvor de str i denne saken, og heis ditt eget flagg til topps. Det er tid for tydelighet og det er p tide st opp!

David mot Goliat

Tilstanden i vigselstriden minner om situasjonen menigheten befant seg i fr David kjempet mot Goliat. Israel var i krig mot filisterne, og de to hrene var oppstilt til kamp i hver sin skrning i Ela dalen. I frti dager, morgen og kveld, stilte Goliat seg opp og utfordret til duell. Hans rop runget gjennom dalen. Alle israelittene ble redde og motlse da de hrte Goliats ord og s hans enorme strrelse. Goliat vant uten kjempe, for menigheten trodde ikke lenger p seier!

I Vigselstriden er det ikke et menneske med ualminnelig styrke og strrelse som sprer frykt og fr mange til tie. Den Goliat vi kjemper mot er ikke et menneske, men meninger! Dag etter dag ropes disse ut og truer med beseire menigheten uten at den kjemper imot. Dagens situasjon er p mange mter verre enn i Goliats dager. N har vi ikke bare en kjempe p andre siden av dalen forholde oss til, men han har ftt mange talsmenn p innsiden av menigheten. Noen truer og hner. Andre maner til fred og toleranse. Dersom du sitter taus og hrer p Goliats rop dag etter dag gr det mot nederlag. Samliv med Goliat er umulig, dere vil leve to forskjellige liv.

Vi m gjre som gjetergutten David gjorde. Han hrte p Goliat n gang. Deretter gikk han til bekken og fant fem steiner. I bekken (Bibelen) finner du steiner (sannheter) du skal legge i slyngen (munnen) og slynge ut (tale) mot Goliat.

Frste stein: Gud har talt tydelig! 1 Kor 6:9-11

Det hevdes i debatten at det bare er tale om to ulike bibeltolkninger, og vi m flgelig vre ydmyke, da den ene kan vre like rett som den andre. Gr du til Bibelen for se hva Gud har sagt om homofilt samliv er den krystallklar. Gud kaller det synd, p lik linje med lgn, baktalelse, misunnelse og mange andre ting. 3. mos 18:22, Rom 1:26-27, 1 Tim 1:8-11

For komme frem til det standpunkt at homofilt samliv er velsignet av Gud og etter hans vilje, m en se bort fra alt Gud har sagt om dette emnet.

Andre stein: Sannheten setter fri! Joh 8:31-32

Goliat anklager deg for vre kjrlighetsls og ute etter delegge andres liv. Nettopp fordi det er menneskers liv som berres opplever mange seg truet til taushet eller de begynner tvile p eget standpunkt. Mange holder sin tro for seg selv fordi det er s vondt for Ola eller Kari hre deres overbevisning. Goliats rop er lgn ? du kjemper ikke mot mennesker, men for mennesker! Du kjemper for Sannheten som setter mennesker fri. Evangeliet kaller oss bde til omvendelse og tro. Det provoserer mange som er vant med hre bare halve sannheten: Gud er god, ta det med ro, begynn tro, det koster ikke no! Mye sant i dette, men det kostet Gud alt, og han kaller oss til tro evangeliet, legge vre egne liv ned og vende oss bort fra det som str hans vilje imot. De gode nyhetene blir frst virkelig gode nr vi ogs fr hre de drlige nyhetene, at vi alle er syndere som trenger Guds tilgivelse. Guds Sannheter har kraft til sette mennesker virkelig fri! Luk 24:47, 2 Tim 2:19.

Tredje stein: Gud skal dmme! Rom 14:10-12

Goliat forsker psyke deg ut ved kalle deg dmmesyk. Du dmmer ingen ved fortelle hva Bibelen sier. Dommen tilhrer Gud. En dag skal vi skal alle fram for hans domstol for avlegge regnskap for vrt eget liv. Da vil Gud felle en endelig dom, ogs i den pgende vigselstriden. Inntil den dagen kommer, skal vi nye oss med bedmme alt i lys av hva Gud sier i Bibelen.

Fjerde stein: Vr sannheten tro i kjrlighet! Ef 4:15

Bli ikke trett av si det som er sant! Sannheten er sterkere enn lgnen. Men en sannhet som forties har liten innflytelse p en lgn som ropes ut fra morgen til kveld. St opp for Sannheten, men gjr det i kjrlighet! La dine steiner ramme Goliat (meningene), og ikke de mennesker som gir sin stemme til hans rop. Vr trofast mot Guds ord, der hvor kampen str!

Femte stein: Gud er strre enn Goliat! Matteus 28:18

Som i Davids dager er menigheten rammet av en alvorlig lederkrise. Kongen og hans fremste menn var satt ut av spill, og i denne situasjon ble en gjetergutt sendt til fronten. Han var uten sverd og skjold, men med en sterkt tro og en stor Gud i ryggen.

N kaller Gud deg til fronten. Nr du hrer Goliats rop tordne gjennom dalen, og frykten vil gripe ditt hjerte da lft blikket og se opp. Bak kjempen str en ufattelig stor Gud som forsatt har all makt i himmel og p jord. Dette er dypest sett ikke din kamp, men Guds kamp. Han str forsatt ved sitt ord og bak sine lfter.

N er det din tur til plukke opp steinene og g til kamp mot Goliat. Reis deg fra bekken og svar p kjempens rop med sannheter fra Guds ord!

Bibelen eller Biskopene?

Hvem skal vi flge i vigselstriden, Bibelens ord eller biskopenes rd? Vi er n i den underlige situasjon at samtlige biskoper ber oss om flge dem inn i en fremtid med vigsel av homofile. Riktignok mener noen av dem at dette er synd og imot Guds vilje, men dette ofres p enhetens alter. Det skal vre rom for begge syn sies det, men de konservative biskopene fremstr som slagne menn, satt p sidelinjen med en teologi som de ikke makter eller vger kjempe for.

De liberale biskopene kan prise seg lykkelige over utviklingen s langt. Uten forankring i Bibelen, og med sttte fra de som er imot kan de n f innfrt det som for 20 r siden virket utenkelig.

Ikke kirkesplittende?

Det som holder biskopene i samlet flokk er deres tro p at uenigheten i denne saken ikke er kirkesplittende, da saken iflge dem ikke har betydning for forkynnelsen av evangeliet.

Gjr vi oss bare vanskelige, vi som ikke kan godta at homofilt samliv er etter Guds vilje? Handler denne saken om personlig smak og preferanse, om hva vi foretrekker eller finner passende? For mange av oss med et konservativt syn handler denne striden om noe helt annet, og det smerter oss mtte vre s tydelige, - det er mennesker og deres liv det handler om.

Men, dersom en tror at homofilt samliv er synd, tror en ogs at det utestenger fra Guds rike dersom omvendelse ikke finner sted (1 kor 6:9-11). Mennesker som en dag vil kunne si til oss: Hvorfor advarte dere oss ikke? De skal vi n gi forsikringer om at deres liv er etter Guds gode vilje? Kirken har et kall til forkynne evangeliet til alle mennesker. Evangeliet kaller oss til omvendelse fra synd og tilbyr oss Guds nde. Slik veiledes vi til fred med Gud. nsker biskopene n at kirken skal villede mennesker ved velsigne deres liv i synd?

Hva med skilsmisse og gjengifte?

Det innvendes ofte: Hva da med skilsmisse og gjengifte? Hvorfor er ikke ulike syn her kirkesplittende? Vi er enige om at skilsmisse ikke var Guds opprinnelige plan for ekteskapet og at hor og ekteskapsbrudd er imot Guds vilje. Dersom en ny teologisk retning prvde vinne tilhengere med slagord som: Skill deg og opplev the second blessing i et nytt ekteskap! Vr utro og opplev nytelse og Guds nde! Hor er Herrens vilje, unn deg et sidesprang, ville vi tatt avstand og kalt en slik teologi kirkesplittende vranglre.

Vi tror p Guds tilgivelse ogs i ekteskapet. Nr vi har syndet her, kan vi erkjenne vr synd og be Gud og de mennesker vi har forbrutt oss mot om tilgivelse. Hvordan livet skal vre etter omvendelsen har nok ingen av oss et enkelt fasitsvar p. Guds nde er tilgjengelig og tilgivelse kan gjenopprette relasjonen til Gud samme hvordan vi har stelt oss i vre liv og ekteskap. Dessverre lar ikke alltid ekteskapet seg redde eller gjenopprette.

Rammen som Bibelen gir oss for samliv er mellom mann og kvinne. Alle spillere p denne banen vil gjre feil i tanker, ord og gjerninger. Vi trenger alle tilgivelse og nde. Homofilt samliv er utenfor den bane Gud har gitt oss til spille ut vr seksualitet p. Vi har her forlatt hans grunnleggende rammer for samliv, og lever p en bane som aldri kan f hans velsignelse eller vre etter hans vilje. Kirken tror p syndenes forlatelse, ikke syndenes tillatelse. Det er alts ingen direkte parallell mellom ulikt syn p skilsmisse/gjengifte og homofilisprsmlet. I det frste diskuterer vi livet innenfor de grunnleggende rammer for samliv som er gitt av Gud. I det andre taler vi om velsignelse av samliv utenfor rammene gitt av Gud.

Lrenemda 2006

Den siste store teologiske utgreiing i Norge om homofilisprsmlet var lrenemdas avhandling fra 2006. Da var nemnda splittet i to. Den konservative halvpart fant ikke Bibelsk belegg for det nye synet. De fant heller ikke at skilsmisse/gjengifte og kvinners stilling i samfunn/menighet er relevante paralleller til homofilisprsmlet. Her fremholdes det at det p disse omrder finnes et tolkningsrom i Bibelen. Da er uenighet forstelig. Nr det gjelder homofilt samliv er Bibelen entydig avvisende. Videre sies det at kirken ikke kan lre to syn i dette sprsmlet. Hvor er dette alvor og denne tydelighet i dagens biskopkollegium? Kan de tidligere biskopene Baasland, Hagester, Bondevik, Skjevesland m.fl. n komme p banen og gi sine rd inn i dagens situasjon?

Gr biskopene Bileams vei?

Bileam er en av Bibelens mindre kjente profeter. Han hadde kunnskap om Guds ord og innsikt i Guds vilje. Denne ballasten ble til liten hjelp da Kong Ballak lokket med gull og gunst (4 Mos 22). Kongen lovet han rikelig belnning dersom han ville kaste en forbannelse p Guds folk. Han visste det var galt, men gikk en ny bnnerunde til Gud med foresprselen. Han hpet finne en pning til utfre oppdraget. Gud svarte ja, men mente nei. Bileam burde aldri ha spurt han om dette. Bileam hadde teologien i orden, men senere hjalp han likevel Kong Balak med sette en felle for Guds folk slik at de falt i hor. Med sitt rd fikk han menigheten til falle. Er de konservative biskopene i ferd med g den samme vei? De gr ikke imot Guds ord med sin teologi, men gjr de det med sitt rd? Har de som Bileam gtt en runde til med sprsmlet, nr de for lenge siden skulle satt foten ned i tydelighet? Tror de n at det er Gud som ber dem ta denne vigselsreisen?

Hvem skal vi flge? Biskopene eller Bibelen?

Tilbake til der vi startet: Hvem skal vi flge, biskopenes rd eller Bibelens ord? P den ene siden har vi et samlet biskopkollegium som ber oss om g deres enhetsvei. Dette er veien for kirkelig fred, teologisk frihet, folkelig gunst og de mektiges anerkjennelse. P den andre siden har vi Bibelens vei. Den frer til strid med mennesker, men fred med Gud. Vi vil stte noen fra oss p kort sikt, men sikrer at nde og sannhet kan n oss alle i det lange lp! Hva skal vi velge, Biskopene eller Bibelen?

hits