Å koke en frosk

Vigselstriden: «Å koke en frosk»

 

«Å koke en frosk» er en metafor med et enkelt budskap: Legger du en frosk i kokende vann, vil den straks hoppe ut. Tar du derimot frosken oppi en gryte med kaldt vann, og skrur varmen forsiktig på, vil du klare å koke frosken. Den gradvise oppvarmingen er farligst, fordi da reagerer ikke frosken på endringene. Det som gjelder for frosker kan også gjelde for oss mennesker. Gradvise endringer i en uønsket eller farlig retning, er vanskeligere å motstå fordi de skjer nærmest ubemerket. Nesten som med frosken, kan vi fortsette å leve våre liv uten å vite at gryten er satt på kok!

 

Har du hørt historien om gryten med de hundre froskene? De hadde lenge et godt liv, gryten var romslig og vannet akkurat passe varmt. I gryta hadde slekter følgt slekters gang og mange kjente en sterk lojalitet til nettopp denne gryten. Øverst, godt synlig for alle, hadde eieren av froskene skrevet: Skru aldri på komfyren. Dersom temperaturen stiger, hopp straks ut!

 

Det utenkelige hadde nå skjedd. En liten gruppe frosker, med støtte fra flertallet, hadde skrudd plata på! Noen håpet at alt skulle forbli som før. De trøstet seg med at de ikke kunne kjenne noen forskjell, så det ble sikkert ikke så ille! Andre var begeistret for utviklingen, nå skulle gryten bli et varmere og mer inkluderende fellesskap! Noen få frosker hoppet straks over grytekanten og forsvant. Deres handling fikk det til å koke i gryten «For noen frosker, tenker de bare på seg selv, og lar oss andre bli igjen? Var kanskje ikke gryten god nok for dem?»

 

I begynnelsen var det stor uro og mange vurderte å hoppe. Flere frosker talte høylytt imot utviklingen og advarte: «Dette vil få konsekvenser!» En kort stund holdt de på, men ettersom temperaturen steg og de fortsatt befant seg i gryten, ble de utmattet og mindre høylytte. Andre sluttet seg sammen i ulike froskenettverk. Her skulle de holde hverandre ansvarlige, slik at de alltid talte imot oppvarmingen, samme hvor de befant seg i gryten! Andre skaffet seg noen mindre gryter som fløt rundt oppi den store. Disse små grytene, skulle gi alle som av samvittighetsgrunner ikke kunne være med på oppvarmingen, et alternativ til den store gryten!

 

Noen ble værende fordi de hadde barn som ikke ville hoppe ut. Barna hadde viktige oppgaver å utføre blant froskene. De kunne ikke svikte alle dem som var så  avhengige av deres hjelp. Da kunne vel ikke foreldrene forlate sine egne barn og barnebarn? Andre lot være å hoppe fordi det ikke var deres ansvar at temperaturen steg. Noen frosker ble værende fordi gryten gav dem en så unik mulighet til å nå andre frosker. De forble i håp om å lokke andre til å hoppe oppi gryten! Atter andre holdt seg i ro, fordi de tenkte at utviklingen snart ville snu: « Det blir nok bare litt varmere, sa de oppmuntrende til hverandre»

 

Det som holdt alle potensielle hoppere på plass, var alt som en stadig håpet og ventet på. Noen hadde store forhåpninger til hva nettverket kunne utrette. Andre igjen satte sitt håp til de små grytene. Flere trodde at eieren snart ville ta strømmen. Noen ventet bare på at en av storfroskene skulle hoppe først, så skulle de følge etter! Andre trodde at de ved neste valg skulle få flertall for å skru av komfyren! Da var det jo uansvarlig å hoppe ut nå! Slik gikk tiden, den ene ventet på den andre. Froskene satte stadig sitt håp til noe nytt.

 

Ettersom temperaturen steg, senket roen seg i den store gryten. Riktignok stusset mange på at det ikke lenger kom nye rumpetroll. Det varme vannet tok knekken på eggene, men at dette var et forbigående problem var det bred enighet om. Uten at froskene merket det, ble vannet glovarmt. Det begynte å bli uutholdelig i smågrytene, som nå fungerte som stekepanner. Her forøkte man å kjøle seg ned, ved å øse inn av det vann, man tidligere hadde vært så opptatt av å beskytte seg imot. For en tid kjentes det bedre. Da det begynte å vise seg enkelte bobler i vannet fattet noen alvoret: « Vi må komme oss ut nå, for vi er i ferd med å bli kokt levende!»

 

Det store flertallet brydde seg ikke det minste om deres rop. De nøt roen, varmen og enheten i vannet. Et titals frosker gjorde et forsøk på å hoppe ut av gryta. Men svekket av varmen greide de ikke å nå over kanten. Med hjerteskjærende kvakk skled de ned i det snart kokende vannet. Hvorfor hoppet vi ikke før?  Det gikk ikke lang tid før det varme vannet hadde slått ut alle froskene. De fløt viljeløst rundt, langt inne i drømmeland, idet gryta kom på kok.

 

Og hva skjedde med de få som hoppet ut? Jo, sorgfulle på egne og andres vegne beveget de seg bort fra gryten. De kjente seg ensomme og forlatt, men alvoret drev dem videre. I en rolig bekk fant de sitt nye hjem. Her ble tusenvis av egg lagt. Slik gikk det til at noen få som handlet selv om andre lo ble til flere, mange flere, enn alle som overså advarselen og holdt seg i ro!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Sølve Eldøy Salte

Sølve Eldøy Salte

41, Klepp

Bonde og teolog

Kategorier

Arkiv

hits